Se også våre hovedsaker om Statsbudsjettet for 2022: 

Reell nedgang for Mattilsynet

Solberg-regjeringa vil øke Mattilsynet med 1,6 prosent, noe som er lavere enn prognosert lønnsvekst på 3,1 prosent. Bondelaget mener dette i realiteten er en nedgang. Mattilsynet får en økning på 10 mill kr satt av til digital dialog og deling. Dette er ment å effektivisere deler av tilsynsarbeidet, og bedre utnytte data fra kjøttkontrollen, men er langt fra å dekke det reelle behovet.

Bodhild Fjelltveit, 2. nestleder i Norges Bondelag – Landbruket trenger et Mattilsyn som har tilstrekkelig ressurser til å følge opp tilsyn og dyrevelferden. Slik opplever vi ikke at det er nå, de er hardt presset på ressurser, sier Bodhild Fjelltveit, 2. nestleder i Norges Bondelag. – Når Mattilsynet ikke får fulgt opp tilsyn og dyrevelferd, kan det gå ut over folks tiltro til Mattilsynet og tillit til dyreholdet og norsk mat.

Varsler stortingsmelding om dyrevelferd

Solberg-regjeringa varsler også at de vil starte arbeidet med ei ny dyrevelferdsmelding. I budsjettforslaget står det ikke noe mer om inngang eller innhold i ei slik melding. Bondelaget har tidligere stilt seg positive til en ny stortingsmelding om dyrevelferd.

– Dyrevelferd er for viktig til å bli definert av interessegrupper. Det vil være en stor styrke å få en kunnskapsbasert stortingsmelding om dyrevelferd. Fagfeltet, husdyrholdernes kunnskap og samfunnets forventninger er i stadig endring, og mye har skjedd siden forrige melding om dyrevelferd i 2003. Derfor ønsker vi en slik melding velkommen, sier Fjelltveit.

Veterinærdekning

En forutsetning for å kunne drive landbruk med dyrehold over hele landet, er tilgangen til veterinær. Flere steder er det nå så langt mellom veterinærene, at bønder ikke er garantert hjelp til dyra hvis de blir syke.

I forslaget til statsbudsjett er det lagt inn en prisjustering av vaktgodtgjørelsen, men ingen økning i stimuleringstilskudd som ville gitt insentiv til flere veterinærer i praksis.

Fortsatt uavklart om pels-erstatning

Stortinget har vedtatt avvikling av pelsdyr-produksjonen innen 1. februar 2025. Regjeringa foreslår å øke kompensasjon og erstatning etter avvikling av pelsdyrhald med 1120 mill kr til 1470 mill kr. Oppdrettere som hadde pelsdyr etter 1. januar 2015 og som eide et forskriftsmessig anlegg 15. januar 2018, skal få erstatning utmålt etter reglene i ekspropriasjonserstatningslova så langt det går, eller eventuelt etter nedskrevet gjenskaffelsesverdi.

Med dette budsjettforslaget er det fremdeles svært uklart hva den faktiske erstatningen blir. Vi kan videre ikke se at det er tatt hensyn til fullt skattefritak for erstatningsbeløpet. Dette var Solberg-regjeringens siste mulighet til å avklare nedleggingen av pelsdyrnæringa, og det er synd de ikke benyttet muligheten. Pelsdyrbøndene har fortsatt uvissheten hengende over seg.

Flom og skredsikring

I forslaget til 2022-budsjettet for Olje og Energidepartementet gis det en beskjeden økning til flom- og skredforebygging i Norges Vassdrag og energidirektorat på 25,5 mill kr. I tillegg økes midlene til å kartlegge kvikkleireområder og gjennomføre sikringstiltak.

Klimaendringene rammer Norge oftere og med skader på liv, helse, matproduksjonen, infrastruktur og eiendom. Dette påvirker også næringsvirksomhet og verdiskapningen. Det er grunn til å tro at naturskader vil øke i omfang. Norge må ruste seg bedre til å håndtere et våtere, varmere og villere klima. Skred- og flomhendelser rammer oss stadig oftere. Det gjelder innbyggere og næringsliv sin trygghet og hverdag i by og bygd. For matproduksjonen er det avgjørende at dyrkamarka sikres for skader for å unngå langvarig svikt i matproduksjonen.

Disse bevilgningen er ikke på langt nær nok til å møte utfordringene med et våtere klima med mer ekstremvær. Ifølge NVE trenges 4,5 milliarder kroner for å sikre bebyggelse, næringsliv og jordbruk langs vassdragene, mot store flomskader.

Reelt mindre støtte til organisasjoner fra LMD

Landbruks- og matdepartementet gir støtte til en rekke organisasjoner som arbeider innenfor departementets målområder. Dette er organisasjoner som Norges Bydeungdomslag, Norges Bygdekvinnelag, 4H, Hanen, Bondens marked, Nettverk for GMO-fri mat og fôr, Økologisk Norge, Dyrevernalliansen, Dyrebeskyttelsen og Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk.  

Posten holdes uendret med unntak av Geitmyra matkultursenter for barn, som får 2 mill kr. ekstra til å etablere matkultursenter i Tønsberg.

Støtten til disse organisasjonene har stått uendret i hele 8-årsperioden, noe som betyr en betydelig reell nedgang i støtten til organisasjonene. Noen organisasjoner har kommet til i perioden. Til sammenligning er posten til organisasjoner over Klima og miljødepartementets budsjett (Post 70) økt med 1,4 mill kroner og organisasjonene har fått en priskompensasjon.