Hva er priskontroll, driveplikt og boplikt?

Av Martin Jacob Kristoffersen,
  • Tips en venn om denne siden

Regjeringen vil oppheve priskontrollen og andre reguleringer for å styrke grunneierens råderett over eiendommen. Men det harmonerer ikke med ønsket om økt norsk matproduksjon.

Hva er eiendomsregulering?
Jordloven, konsesjonsloven og odelsloven styrer omsetning og bruk av landbrukseiendom. Noen sentrale punkter er:
* Driveplikten: Jordlovens §8 krever at jordbruksareal skal drives, leies ut til noen som kan drive det, eller at eieren planter skog på området. Les mer om driveplikt her.
* Delingsforbudet: Jordlovens §12 hindrer at en jordbrukseiendom kan stykkes opp og selges som tomter til boliger og andre formål uten godkjenning fra staten.
* Priskontroll: Konsesjonslovens §9 er ment å sikre en forsvarlig prisutvikling på landbrukseiendommer.
* Boplikten: Konsesjonslovens §5 sørger for at den som erverver større jord- og skogbrukseiendommer, må bo på stedet i minst fem år. Les mer om konsesjonsloven her. Her kan du også lese mer om boplikt.

Hvorfor har vi priskontroll, driveplikt og boplikt?

Regjeringens politikk
Dagens samarbeidsregjering ble enige om å arbeide for kostnadseffektiv matproduksjon, høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn og har uttalt de ønsker større rekruttering til landbruket. De ønsker også at flere bønder skal eie fremfor leie den jorda de trenger og ha større råderett over egen eiendom.

Dette brukes som argument for å fjerne priskontrollen, delingsforbudet og boplikten, så snart som mulig, uten en nærmere utredning. Regjeringen vurderer også å oppheve driveplikten.

Hva er vitsen med eiendomsregulering?
95 % av Norges areal er ikke er egnet til jordbruk. Byenes vekst truer matvareforsyningen, siden byene er naturlig etablert i områder med god tilgang på mat. Matjord som går tapt ved urban ekspansjon kan heller ikke erstattes ved nydyrking, av to grunner.

* Kun ytterligere 2 prosent av Norge kan dyrkes opp.

*  ..men den jorda er ikke egnet til kornproduksjon.

Derfor er eiendomsregulering i landbruket viktig for at de få jordressursene vi har blir beskyttet, og drevet av driftige bønder og ikke brukes til andre formål. I tillegg er de ment å gjøre det enklere å kjøpe en gård.

Driveplikten gjør at jorda ikke brakklegges
Driveplikten sørger for at kjøperen av en gård er en person som ønsker å drive gården. Uten driveplikten kan jorda bli lagt brakk og gården forfalle. Den nye eieren kan sitte på eiendommen i ubegrenset tid i håp om å få omregulert den til andre formål. For eksempel til tomter for å bygge boliger eller varehus.

Delingsforbudet bidrar til effektiv drift
Delingsforbudet ble innført i 1955, for å stanse trenden mot at jord ble stykket opp i mindre og mindre deler. Delingsforbudet hindrer også at mindre jordlapper gjøres om til boliger og at det etablerer seg bebyggelse kloss inntil gårder. Erfaringer viser at de nye bosettere gjerne klager på støy, lukt og støv fra gårdene, som hindrer bonden i å investere

Unge bønder trenger priskontroll
I bynære områder vil pengesterke kjøpere i stor grad vinne kampen om jorda fremfor unge bønder som ønsker å satse, dersom priskontrollen fjernes. I stedet for å produsere mat, kan gården bli brukt til hobbyformål (gjerne hestesport), eller bli leid ut til aktive bønder. Dersom man ønsker at flere bønder skal eie sin egen jord, vil dette gå mot sin hensikt.

Boplikten
Hensikten med boplikten er å hindre at eiendommer over 100 dekar som blir kjøpt opp på landet blir ubebodd eller brukes bare til hobbyformål. Dette er også et distriktspolitisk virkemiddel. Enkelte kommuner er redde for at familier som ønsker å bo på landet hele året, ikke får råd til å kjøpe boligen de ønsker seg. Derfor har de skjerpet boplikten til å gjelde eiendommer av all størrelse.

Norges Bondelag mener:
Å fjerne disse reguleringene vil uten tvil styrke grunneierens råderett over eiendommen, spesielt rundt fradeling og salg av tomter til høystbydende og bruk av jord til vilkårlige formål.

Men en slik deregulering vil ikke føre til økt matproduksjon, få ned andelen leiejord, øke rekrutteringen og større verdiskapning i landbruket, snarere tvert imot.

Norges Bondelag mener også at det er viktig å se hele regelverket under ett. Vern av jord samt driveplikt er helt essensielt for å øke norsk matproduksjon.

Les også: Hvorfor er priskontroll i landbruket viktig.

Les mer om: Jordvern, Vern og bruk, Mat

 

Støtter felling innenfor ulvesona

Rovviltnemndene i Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold går inn for å ta ut tre revirer innenfor ulvesona under vinterens lisensjakt. – Nemndene tar ansvar og følger opp Stortingets politikk, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i styret i Norges Bondelag.

Kornet tørker bort på Romerike.

For seint for kornet

Årets kornavling kan bli om lag halvparten av det normale, mens mye av graset fortsatt kan berges.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere