Landbruket trenger kvinnfolk

Av Arild Erlien,
  • Tips en venn om denne siden

Skal flere kvinner velge seg inn i landbruket, må vi ha mer å tilby. Totalpakken slik den er i dag er for dårlig.

Med seminaret ønsket Bondelaget, Bygdekvinnelaget, Bygdeungdomslaget, Bioforsk, Småbrukarlaget og Fylkesmannen i Møre og Romsdal å sette fokus på kvinnenes rolle i landbruket. Produksjon av mat er verdens viktigste arbeid. I mange land står kvinner for 60–80 prosent av matproduksjonen. I Norge er situasjonen en annen.

Det har blitt færre ”gardkjerringer” på norske garder. Fra å være en arbeidsplass for hele familien har stadig flere gårdsbruk blitt arbeidsplass for en. Og i svært mange tilfeller er bonden en mann, og kvinnen har lønnet arbeid utenfor bruket. Noen av spørsmålene som ble tatt opp på konferansen var hvordan påvirker dette landbruket og norske bygder, er det ønskelig å snu trenden, og i så fall – hvilke grep må gjøres?

 

Globalt perspektiv

Direktør ved Bioforsk Økologisk på Tingvoll, Kristin Sørheim, tok på kort varsel åpningsforedraget da informasjonsrådgiveren i Utviklingsfondet måtte meldte sjukdomsforfall. Kristin Sørheim belyste kvinnens rolle som matprodusent i et globalt perspektiv. Hun fortalte om egne og Bioforsks opplevelser og erfaringer med samarbeid med kvinner i landbruket i den tredje verden. Skal verden greie å brøfø seg selv må vi satse på et bærekraftig småskalajordbruk som spiller på lag med naturen, og ikke et industrilandbruk som kun tenker profitt for de som har mye fra før og som ikke er bærekraftig på sikt, hevder hun. Og ofte er det kvinnene som står for dette småskalajordbruket.

Last ned plansjene til Kristin Sørheim – klikk her

 

Historisk tilbakeblikk

Tidligere museumslektor og førstekonservator ved Romsdalsmuseet, nå pensjonist etter 35 år ved institusjonen. Bjørn Austigard, ga forsamlinga et historisk tilbakeblikk på kvinnens rolle i landbruket. Kvinnene var usynlige i norsk historie fram til ca 1750, forteller Bjørn. Han tok utgangspunkt i sin oppvekst fra gard i Eikesdalen, og det tradisjonssterke miljøet på gardene i 1950- og 60-åra som har vært av uvurderlig betydning for museumsarbeidet. Han opplevde alle sine fire besteforeldre og fikk på den måten med seg en god del av gammeltida. Samtidig opplevde han at traktorene og melkemaskinene kom på gårdene, og at kvinnene ble sjeldnere å se mellom hesjene eller på veg til og fra fjøset. Men Austigard var også helt tilbake på 1600- og 1700-tallet i sin omtale av kvinnens rolle i landbruket.

 

Statens mål for kvinner i landbruket

Avdelingsdirektør i Landbrukspolitisk avdeling i Landbruks- og matdepartementet, Kristin Orlund, innledet om statens mål for kvinner i landbruket og hvor vi står i forhold til fastsatte mål. Hun presenterte blant annet departementets strategi fra 2007 for likestilling i landbrukssektoren. Den gjelder fortsatt. I fjorårets Landbruksmelding ”velkommen til bords” slås det fast at Regjeringen vil følge opp denne strategien og den tverrdepartementale Handlingsplan for mer entreprenørskap blant kvinner. Andelen kvinnelige brukere har økt fra 7,3 prosent i 1979 til 14 prosent i 2011. Hun poengterte at kvinner bidrar aktivt i oppbygging av tilleggsnæringer. Ca 70 prosent av BU-midler til slike næringer går til kvinner. Kvinnene er også godt representert i kvinnelige styrer, men det er for få kvinnelige styreledere.

Last ned plansjene til Kristin Orlund – klikk her

 

“Toppleder i grønn kjeledress”

Rådgiver ved Bioforsk Økologisk på Tingvoll, bonde Rose Bergslid, presenterte rapporten Møre og Romsdal Bondelag har fått utført om “Toppleder i grønn kjeledress” – 12 kvinner om landbruket i Møre og Romsdal.

Rapporten konkluderer med at den aller største utfordringen for norsk landbruk, og rekrutteringen til landbruket, er dårlig økonomi. Det må jobbes målrettet for å gjøre landbruket mer attraktivt for kvinner. Totalpakken slik den er i dag er for dårlig.

Last ned plansjene til Rose Bergslid - klikk her

Hele rapporten kan lastes ned her

Hør NRK Naturens verden søndag 10. mars 2013 – NRK-journalist Tove Fugelsnes har intervju med Rose Bergslid og bonden Rannveig Eikrem Jensen på Ulset gard som har vært med i Roses undersøking – klikk her.

 

Det vanskelige valget

Den 18 år gamle agronomen og odelsjenta Gunn Marit Musgjerd fra Musgjerd i Øvre Sunndal gjorde inntrykk på forsamlinga da hun på en ærlig og oppriktig måte fortalte om det vanskelige valget hun har gjort. Hun kommer fra en middels gard med 125.000 liter mjølkekvote, 240 mål dyrket areal, av dette 100 mål til korndyrking. Hun har tatt valget - hun ønsker å bli bonde.

Gunn Marit fikk hovedoppslaget på NRK Møre og Romsdal mandag 11. mars. Der sier hun at hun ikke angrer et sekund på at hun begynte på landbruksskolen på Gjermundnes, og valgte bondeyrket. Gunn Marit håper hun får selskap av flere.

Les omtalen i NRK MØRE OG ROMSDAL – klikk her

Last ned plansjene til Gunn Marit Musgjerd – klikk her

 

Kvinner til topps i norsk landbruk!

Leder i Norges Bygdekvinnelag, Kathrine Kleveland, tok for seg kvinner til topps i norsk landbruk! Hun kom med tre fakta: 1. Kvinner utgjør flertall av verdens bønder, 2. Generell likestilling internasjonalt vil øke verdens matproduksjon i følge FAO, og 3. Matprodusent – verdens viktigste yrke

- Landbruket fylte tidlig kravet om minst 40 prosent av begge kjønn i våre styrer. Det er bra!  I 2003 var det 17 prosent kvinner og i 2010 var det økt til 43 prosent (nå er det gått litt ned). Men vi er ikke helt i mål. Posisjonene på ”toppen” er fortsatt forbeholdt menn på samme måte som det var for 10 år siden, sa hun.

For 2011 og 2012 viser statistikk fra Norsk Landbrukssamvirke at det blant de 22 foretakene som omfattes av samvirkeloven, kun var 1 kvinnelig styreleder. I dag er det ingen. Derimot er det i faglagene 50 prosent med Merete Furuberg som leder i Småbrukarlaget og Nils Bjørke i Bondelaget. I industrien er Viken og Tine eksempler der de har kvinnelige toppleder. - Både kvinner og menn må ta dette på alvor.  Vi er alle tjent med å være likestilte - helt til topps i norsk landbruk!

Last ned innlegget til Kathrine Kleveland – klikk her

 

Hva skal til?

Bygdepolitisk nestleder i Bygdeungdomslaget, Gunn Jorunn Sørum, innledet om hva skal til for at unge kvinner velger en framtid i landbruket. Hun er 22 år og kommer fra gard i Ringsaker i hedmark. bosatt på ås og studerer statsvitenskap ved universitetet i oslo.

Hun stilte spørsmål ved om landbruket er et reelt alternativ for unge kvinner i dag, og ga selv svaret at for noen – ja, men ikke for alle. I landbruket er det mange unge som realiserer seg selv og som lykkes med det. Vi må selge de myke verdiene som er i landbruket. Tilleggsnæringer er forlokkende for mange unge kvinner.

Last ned plansjene til Gunn Jorunn Sørum – klikk her

 

Landbrukspolitiske grep

Nestleder i Norges Bondelag, Berit Hundåla, snakket om hvilke landbrukspolitiske grep som må gjøres for å stimulere flere kvinner til å velge landbruk. Hun er sauebonde i Vefsn i Nordland, gift med en ukependler og har hatt hovedansvar for gårdsdrifta i 30 år.

Hundåla kom inn på grunnleggende forhold som at matproduksjon er-meningsfylt arbeid, arbeidsplasser og gode nettverk, inntekt og gode velferdsordninger, og gode oppvekstvilkår

Hun presenterte Bondelagets prioriteringar: Inntekt og sosiale ordningar. Ferie og fritidsavløysing, Avløsning ved sykdom, svangerskap, fødsel. Svangerskapspenger. Av landbrukspolitiske grep er inntekt og velferd viktigst.

Last ned plansjene til Berit Hundåla – klikk her

 

Hvordan prioriterer damene?

Forfatter og journalist i NRK i 40 år, Astrid Brekken, hadde som tema hvordan prioriterer damene, og hvordan passer dette med den generelle utviklingen i landbruket. Hun er forfatter av ny bok om kvinner i landbruket, fra Lesjaskog og har vært journalist i NRK i 40 år. Sammen med sin mann har hun drevet med sau på hjemgarden i 27 år. Hun har skrevet og oversatt flere bøker, og var blant annet med å starte feministbladet Sirene.

Hun påpekte at kjønnsrollemønsteret er klart sterkere i landbruket enn i samfunnet forøvrig. Menn i landbruket skårer dårlig på husarbeid og barnestell. Kvinner i landbruket driver mindre enn menn, og tjener mindre. De har hus og hjem i tillegg. Og kvinnelige alenebønder gjør minst i huset. Kvinnebønder har endret sin yrkesrolle, men det har ikke mannen gjort, sa Astrid Brekken i sitt foredrag

 

Kvinner som forutsetning for levende landbruk

Stortingsrepresentant Jenny Klinge (Sp), Surnadal, snakket om kvinner som forutsetning for et levende landbruk, og om Senterpartiets mål og tiltak. Hun er vokst opp på et småbruk med sauedrift.

Jenny hevdet at folk er genuint opptatt av landbruk og hun understreket at godt gjort er bedre enn godt sagt. Vi må følge opp landbruksmeldinga. Sjølberging er et bedre begrep enn sjølforsyning, poengterte hun også, og effektiviseringsgevinsten må tilfalle bonden. Det er svært viktig å sikre bedre ordninger for fødende kvinner.

 

Landbruket trenger kvinnfolk

Stortingsrepresentant Tove Lise Torve (Ap), Sunndal, tok opp at landbruket trenger kvinnfolk og hva Arbeiderpartiet vil bidra med. Hun har tidligere vært ordfører i Sunndal kommune.

Arbeiderpartivelgerne har fått mer fokus på landbruk. Landbruksmeldinga er bra, men den må følges opp. Hun vil også ha flere forpliktelser inn i eget partiprogram. Det er behov for en gjennomgang av velferdsordningene. Hun har tatt initiativ innad i partiet for å se nærmere på saken.

Avslutningsvis oppfordret hun til framsnakking av næringa. Det vil berede grunnen for næringa.

 

Se intervju med Berit Moen Sand og Rose Bergslid i ROMSDALS BUDSTIKKE 8. mars – klikk her

Se intervju med Jorunn Gunnerød i ROMSDALS BUDSTIKKE 8. mars – klikk her

Se omtale i TIDENS KRAV 9. mars – klikk her

Se omtale i NRK MØRE OG ROMSDAL 11. mars – klikk her

 

Bygdeungdomslaget stilte med en stor delegasjon på konferansen (Foto: Arild Erlien).

Tre stortingskandidater deltok på konferansen. Fra venstre Ingrid Opedal (SV), Volda, Jenny Klinge (Sp), Surnadal og Tove Lise Torve (Ap), Sunndal. (Foto: Arild Erlien)

De fleste av innlederne, fra venstre: Rose Bergslid, Berit Hundåla, Kristin Sørheim, Astrid Brekken, Kathrine Kleveland, Kristin Orlund, Gunn Marit Musgjerd, Gunn Jorunn Sørum og Jenny Klinge (Foto: Arild Erlien).

Leder i Møre og Romsdal Bygdekvinnelag, Karin Vartdal fra Ørsta, var kyndig møteleder. Her overrekker hun Bondevenn-skjorte til stortingsrepr Tove Lise Torve (Ap), Sunndal (Foto: Arild Erlien).

Støtter felling innenfor ulvesona

Rovviltnemndene i Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold går inn for å ta ut tre revirer innenfor ulvesona under vinterens lisensjakt. – Nemndene tar ansvar og følger opp Stortingets politikk, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i styret i Norges Bondelag.

Kornet tørker bort på Romerike.

For seint for kornet

Årets kornavling kan bli om lag halvparten av det normale, mens mye av graset fortsatt kan berges.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere