Jordbruksoppgjøret 2017: Ny landbrukspolitikk gir nye muligheter

Av Inger Johanne Sæterbakk,
  • Tips en venn om denne siden

Kravoverlevering
Stor interesse for årets kravoverlevering.

- Med stortingsflertallet i ryggen ser jeg nye muligheter for å sikre mangfoldet i norsk landbruk i årets jordbruksoppgjør, sier Lars Petter Bartnes.

Fakta om økonomisk ramme:
- Ramma for kravet er 1450 millioner kroner.
- Budsjettoverføringer utgjørt 1150 millioner kroner.
- Økte målpriser utgjør 150 millioner kroner.
- Det utgjør ei inntektsøkning på 31.700 kroner per årsverk.

Som leder i Norges Bondelag og jordbrukets forhandlingsleder, overleverte han i dag næringas samla krav til årets jordbruksoppgjør til staten. Kravet ble overlevert kun få timer etter at Stortinget vedtok ei ny jordbruksmelding som setter retninga for en ny landbrukspolitikk. Jordbrukets krav gir et betydelig løft til mangfoldet av bruk over hele landet.

- Regjeringa har i flere år forsøkt å dreie landbrukspolitikken i retning av færre og større bruk. Det skal lønne seg å bruke alle norske jordbruksarealer til matproduksjon. Det målet når vi først ved å løfte særlig de små og mellomstore bruka i årets jordbruksoppgjør, sier Lars Petter Bartnes.

Ambisiøst og nødvendig løft

- De viktigste ressursene i norsk landbruk er matjorda og menneskene som driver den, og nå må vi gi dem økonomiske muskler til å satse videre. Vi leverer et krav som er ambisiøst på dette området, sier Bartnes.

Årets krav har ei økonomisk ramme på 1450 millioner, der 1150 millioner skal finansieres av budsjettmidler.

- Skal vi føre landbruket framover, må det være det attraktivt for nye generasjoner bønder å satse på næringa. Jorda er grunnlaget i all matproduksjon, og vi ser allerede ei utvikling der betydelige arealer går ut av drift i store områder som på Vestlandet og i Nord-Norge. Denne utviklinga må snus, sier Lars Petter Bartnes.

Krav i tråd med ny vedtatt politikk

Grunnlagstallene for årets jordbruksoppgjør viser blant annet at de minste melkebruka har over 100.000 kr lavere inntekt per årsverk enn de største. Inntektsgapet mellom bønder og andre yrkesgrupper er også stort, og må reduseres.

- Stortinget inntektsmål for landbruket er å redusere inntektsgapet til andre grupper. Den jobben må starte i årets jordbruksoppgjør, sier han.

Stortinget vedtok tirsdag kveld den nye jordbruksmeldinga, ei melding som sier klart nei til det meste av regjeringas foreslåtte landbrukspolitikk. Det nye hovedmålet med norsk landbrukspolitikk er å øke norsk matproduksjon med utgangspunkt i norske ressurser.

- Vi har levert et krav som er helt i tråd med de nye målene for norsk landbruk, og jeg forutsetter at regjeringa følger opp Stortingets vilje i årets jordbruksforhandlinger, avslutter leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

Dette er grepene vi foreslår i jordbrukets krav:

  • Redusere inntektsgapet til andre grupper for alle bønder
  • Løfte små og mellomstore bruk
  • Kompensere for driftsulemper knytta til struktur og geografi med aktiv bruk av budsjettmidler
  • Styrke kornøkonomien og satse på kjøttproduksjonen i distriktene for å øke sjølforsyninga

Fakta om den økonomiske ramma:

Ramma for kravet er 1450 millioner kroner. Økte målpriser utgjør 150 millioner kroner og budsjettoverføringer 1150 millioner kroner. Det utgjør ei inntektsøkning på 31.700 kroner per årsverk.

Ku

Om kjøtt og klima

Her finn du 10 fakta om kjøtt og klima, og om utslepp frå det norske landbruket.

Åpen Gård 2017 Eidsvoll Landbruksforening 2

Åpen Gård feirer 30 år!

I dag åpner påmeldingen for lokallag som ønsker å bli med på jubileumsfeiringen og arrangere Åpen Gård. Siden oppstarten i 1988 har Åpen Gård vokst fram til å bli Bondelagets største nasjonale arrangement.

Lars Petter Bartnes. Foto: Håvard Zeiner.

Omkamper i landbrukspolitikken

Den nye Solbergregjeringa peker nok en gang på liberalisering og frihet som løsningen for landbruket. – Dette gir den motsatte effekten av hva regjeringa hevder er målet deres. Vi trenger ei regjering som vil satse på landbruket som ei framtidsnæring. Da må regjeringa vise vilje og ha en politikk for å utnytte alle de gode mulighetene i jordbruket over hele landet, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

Omvisning på den magiske fabrikken, biogassanlegget i Vestfold

Krever at Stortinget tar møkkagrep

Norges Bondelag mener Stortinget må stimulere til at mer husdyrgjødsel bli til fornybart drivstoff. – Mer husdyrgjødsel på tanken vil redusere klimagassutslippene både fra landbruket og transportsektoren. Dette er en unik klimamulighet for Norge som jeg håper norske politikere griper, sier Bjørn Gimming, 1. nestleder i Norges Bondelag.

ulvejakt, lisenfelling

Rekordmange ulvekull registrert i vinter

Aldri før har Rovdata registrert så mange ulver og ynglinger i Norge. -Tallenes tale er klar, den norske delbestanden av ulv vokser, selv med lisensfelling og skadefelling, sier Einar Frogner, styremedlem og rovdyransvarlig i Norges Bondelag.

Illustrasjonsbilde: Okser. En av de tre dødsulykkene i landbruket i fjor skjedde ved at en bonde ble stanget ihjel av okser.

Historisk lavt tall

Tre personer døde i ulykker knyttet til arbeid i landbruket i fjor. - Tre omkomne personer er tre for mye, men vi er glad for den positive utviklinga, og vil fortsette å jobbe for at vi unngår slike ulykker, sier Birte Usland.

Bra at jakta fortsetter

WWF Norge fikk ikke medhold i Oslo tingrett om at lisensfellingen av ulv må stanses. Norges Bondelag mener det er en riktig beslutning.

Dette skjer i Norges Bondelag

Fredag
31
januar

Bonden og nasjonal kriseberedskap

Landbrukets Hus, Hollendergata 5, Oslo
Tirsdag
04
februar

AU-møte

Landbrukets hus
Onsdag
05
februar

Styremøte

Landbrukets hus

Våre samarbeidspartnere