Behov for å leve av bærekraftig matproduksjon og å sikre rekrutteringen
Norges Bondelag har i dag gitt sine innspill for kommende statsbudsjett direkte til energi- og miljøkomiteen i det nye Stortinget.
Den forrige regjeringen rakk akkurat å legge fram et forslag til statsbudsjett 2022 før den gikk av. Hurdalsplattformen er et steg i ny retning for landbruket, men det er flere områder det haster å få inn allerede i det kommende statsbudsjettet. Muligheter for å gjøre klimainvesteringer og tilskudd til rovvilttiltak er stikkordene for Bondelagets tydelige budskap til energi- og miljøkomiteen i Stortinget.
Behov for støtte til ytterligere klimaomstilling
Det foreliggende budsjettforslaget inneholder absolutt ingen nye virkemidler som styrker satsingen på et bærekraftig jordbruk. Norges Bondelag har gitt energi- og miljøkomiteen tydelig beskjed om at kommende statsbudsjett må prioritere klimafondet Bionova. For at klimasatsingen ikke skal gå på bekostning av å tette inntektsgapet for den enkelte bonde, og at norske matprodusenter skal få nødvendig forutsigbarhet, er det viktig for Bondelaget at finansieringen legges inn i de ordinære statsbudsjettprosessene fremfor de årlige jordbruksforhandlingene. I tillegg ber Norges Bondelag Stortinget om at det etableres en fondsordning for klimainvesteringer på den enkelte gård.
– Vi ønsker å styrke bondens muligheter til å foreta klimainvesteringer på egen gård, sier Egil Christopher Hoen, 1. nestleder i Norges Bondelag.
Den avgåtte regjeringen rakk å foreslå å øke CO2-avgiften på landbruksdiesel og innføre CO2-avgift på norske veksthus, uten at det kompenseres eller at det finnes gode klimavennlige alternativer. Dette mener Norges Bondelag gjør det enda vanskeligere for norske bønder å leve av bærekraftig matproduksjon og det er sterkt motstridende til å hjelpe bønder med klimaomstillingen.
– Det er faktisk ganske oppsiktsvekkende forslag og det har vi gitt tydelig beskjed om til energi og miljøkomiteen i det nye Stortinget. Disse forslagene advarer vi sterkt mot, fortsetter Hoen.
Frykter mindre beitedrift
Tilskuddordningen til rovvilttiltak skal sikre effektive tiltak for å begrense de skadene som rovdyr kan påføre husdyr i landbruket, og virke konfliktdempende for lokalsamfunn og andre grupper. Disse midlene skal kompensere for reelle kostnader og ekstraarbeid som forårsakes av rovdyr.
– For å kunne følge Stortingets målsetting om at vi både skal ha rovdyr og beitenæring i utmark, er det en forutsetning med offentlig finansiering av forebyggende tiltak i næringa, sier Hoen.
Klima- og miljødepartementet bevilger likevel ikke tilskudd til beitebrukere som øker sin besetning i rovviltprioriterte områder. Bondelaget frykter dette vil gjøre det mindre attraktivt å drive beitedrift og at beitenæringa på sikt vil forsvinne fra disse områdene.
– For å sikre rekruttering til landbruket er det avgjørende at også drifta på det enkelte gårdsbruk kan utvides og tilpasses utviklingen ellers i landbrukspolitikken. At beitebrukere i rovviltprioriterte områder i praksis ikke får øke sin besetning bryter med rovviltforliket, sier Hoen.
Norges Bondelag ber derfor Stortinget om å presisere at tilskudd til rovvilttiltak også skal gis til beitebrukere som øker sin sauebesetning i rovviltprioriterte områder. Det er også viktig at midlene til rovdyrtiltak samsvarer med kostnadsøkningene som har kommet
– Derfor har vi bedt om at midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak må økes med 15 millioner kroner.
