At den beste matberedskapen er å sikre den løpende matproduksjonen har vært budskapet til Bondelagsleder Bjørn Gimming lenge. Mandag morgen inviterte Norges Bondelag til frokostseminar om hvordan vi kan sikre dette, med en rekke foredragsholdere med innsikt i hvordan situasjonen i landbruket er.

– Det er all grunn til å rope varsku, sa regnskapsfører Andreas Lundegård, regnskapsfører i Tveit Regnskap AS, som er tett på den økonomiske situasjonen i næringa.

På tross av at markedet har ligget til rette for norsk matproduksjon med stengte grenser, viste han til gjennomgående negative tall.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Andreas Lundegård, regnskapsfører i Tveit Regnskap AS, ga en innføring i bondens økonomiske situasjon. Kostnadsgaloppen og svakt inntektsgrunnlag gir grunn til å rope varsku, rapporterte han.

Landbruk er norsk forsvar

Med to av verdens største landbruksnasjoner i krig påvirkes matforsyningen og tilgangen til essensielle råvarer til store deler av verden.

– Beredskap blir ikke løftet før krisen først inntreffer, og når det blir mangel på en vare går prisene opp med flere hundre prosent. I følge FNs matvareprogram står vi foran en krise med global matvareustabilitet, advarte sjefanalytiker for råvarer i SEB, Bjarne Schieldrop.

Anne Ekornholmen mente det politiske bildet preges av økt oppmerksomhet, men mindre politisk handlingsrom enn tidligere.– Det politiske bildet internasjonalt gjør landbruket til en del av det norske forsvaret, sa Anne Ekornholmen, politisk kommentator i Nationen, som presenterte hvordan hun vurderte det politiske bildet i norsk landbruk.

Behovet for matberedskap har gitt økt oppmerksomhet blant resten av befolkningen. I forkant av vårens jordbruksoppgjør, som hun kalte et skjebneoppgjør, mente hun at landbruket befinner seg i en god forhandlingsposisjon.

– Samtidig er regjeringas handlingsrom mye trangere enn tidligere, påpekte hun.

Tøffe prioriteringer

For hva kan og vil politikerne gjøre for å sikre matberedskapen i tida framover?

Alfred Bjørlo (V), Torgeir Knag Fylkesnes (SV) og Per Vidar Kjølmoen (Ap) fra næringskomiteen stilte til politisk debatt. De sa alle tydelig at dagens beredskapsplan knyttet til matproduksjon og selvforsyning ikke er bra nok, og alle var enige om at hovedgrepet for å sikre matproduksjonen framover handler om å løfte inntekta betydelig.

Kjølmoen fra Ap var klar på at det handlet om tøffe prioriteringer og at landbruket må være forberedt på at det vil ta tid.

– Vi trenger litt av alt. Vi kommer ikke til å oppfylle alle forventningene i dette oppgjøret, men vi skal bygge stein for stein i tett samspill med faglaga.

Fylkesnes fra SV mente man må se på forbedringer i tollvernet, og han var overrasket over at flere partier ikke har mer hastverk med å gjøre noe med markedsmakta i dagligvarehandelen. Han mener det forsvinner mye midler til mektige dagligvaretopper, og at strukturelle grep knyttet til dette er en mer realistisk vei å gå enn å kreve at folk betaler mye mer for maten.

– Vi må ha folk i ryggen når vi går inn for en reform som er helt nødvendig, minnet han om.

Bjørlo fra Venstre pekte på investeringsmidler til små og mellomstore bruk og styrking av velferdsordningene.

– Det handler om å legge til rette for at bønder kan stå i yrket over tid.