Verdens befolkning er sterkt økende og vil nå 9 milliarder innen 2050. Dette betyr økt forbruk og økende press på arealer, natur og ressurser. For å unngå alvorlige konsekvenser for verdens matsikkerhet må menneskeskapte klimaendringer begrenses, samtidig som matproduksjonen økes.
 
Norsk jordbruk er i dag en av verdens mest klimasmarte matprodusenter. Som en av få næringer har jordbruket kuttet klimagassutslippene over flere tiår– med 6% bare siden 1990. Viktige suksessfaktorer har vært systematisk og langsiktig avlsarbeid, god dyrehelse, fôrutvikling samt mer treffsikker gjødsling. 
 

Egen klimaavtale for jordbruket

I juni 2019 inngikk Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag en klimaavtale med regjeringa. Avtalen er ambisiøs med klare mål om å redusere klimagasser og øke opptaket av karbon i jordbruket de neste ti årene. Partene forpliktet seg til å redusere jordbrukets samla klimagassutslipp med 5 millioner tonn CO2-ekv. fra 2021-2030.

Med avtalen har vi fått et mål om at flest mulig tiltak for utslippskutt og økt opptak av karbon i jordbruket fra nå skal bokføres. I dag blir et fåtall av klimaløsningene med i utslippsregnskapet for jordbruket.

Økt selvforsyning og landbruk over hele landet ligger til grunn i avtalen, og er i samsvar med Stortingets mål.

Som en av få næringer har jordbruket kuttet klimagassutslippene over flere tiår– med 6 % bare siden 1990.

Landbrukets Klimaplan

Landbrukets Klimaplan ble overlevert til statsrådene i landbruks- og matdepartementet og klima- og miljødepartementet fredag 3. april 2020. Den viser hvordan landbruksnæringa vil følge opp klimaavtalen mellom regjeringa og jordbruksorganisasjonene.

Landbrukets Klimaplan er en viktig milepæl for norske bønder. Planen har som mål å favne om alle landets bønder, uansett produksjon. Den er laga for et framtidsretta landbruk som skal fortsette å utnytte de naturgitte ressursene Norge har.

Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag

Landbrukets klimaplan viser til at det er mulig å oppnå jordbrukets klimaforpliktelse uten å redusere bruken av norsk matjord, svekke bosetting i distriktene eller å redusere antall kyr, sau og geiter på norske beiter. Utgangspunktet er gården og de tiltakene bonden gjennomfører. Det er stor variasjon i gårdsbruk i Norge og derfor er utgangspunktet ulikt for hvilke klimaløsninger som passer for driften.

"Vår plan peker på åtte satsningsområder med klimakalkulator og klimarådgiving, fôring og avl, fossilfri maskinpark og oppvarming, bruk av husdyrgjødsel i industrielle biogassanlegg, bruk av jorda som karbonfanger og ny teknologi. Det er plan for framtidas landbruk"

Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag

Status for Landbrukets klimaplan
Innenfor alle åtte satsingsområder i Landbrukets klimaplan er det satt i gang prosjekter som vil bidra til å kutte utslipp. For å følge opp arbeidet med tiltakene i klimaplanen skal det gjøres opp årlig status for måloppnåelse som beskriver hva som har skjedd det foregående året, samt trekke fram ny kunnskap med relevans for arbeidet. Dette vil gjøres ved at det utarbeides en årlig «klimastatus». Hvert tredje år skal klimaplanen revideres.

I klimastatusen kan du lese om hva som har skjedd i norsk landbruk på de åtte områdene i Landbrukets klimaplan. 

Felles klimaløft i landbruksnæringen

I 2016 ble prosjektet «Klimasmart Landbruk» etablert. Prosjektet eies av et samvirke med 18 ulike organisasjoner og bedrifter i landbruket og har som mål å tilrettelegge for lavere klimaavtrykk fra norsk matproduksjon. . 

Det er stor variasjon mellom gårdsbruk og en klimaløsning som passer for en gård fungerer ikke nødvendigvis for andre bruk. I tillegg er det mange klimatiltak på norske gårdsbruk som ikke registreres i dag. Klimasmart Landbruk har som formål å utvikle et nytt system og verktøy for å beregne klimaavtrykk og identifisere mulige forbedringer tilpasset hvert enkelt gårdsbruk, både med hensyn til produksjon, geografi og størrelse. Verktøyet skal være grunnlaget for effektiv og målrettet beslutningsstøtte for å ta gode klimavalg tilpasset det enkelte gårdsbruk.