Statens tilbud vs. Bondelagets krav
Her er hovedforskjellene mellom krav og tilbud i årets jordbrusforhandlinger.
Bondelaget la i sitt krav på 6,9 milliarder kroner til rette for å tette inntektsgapet til andre grupper i samfunnet med 120.000 kroner per årsverk. Til sammenligning er statens tilbud på 3,3 milliarder kroner og legger opp til å tette inntektsgapet med 40.000 kroner per årsverk.
Statens tilbud har derfor mindre enn halvparten så mye penger til fordeling. Retningen på kravet er ikke langt unna det vi har krevd, men det er for lite penger.
Årets krav løfter økonomien i alle produksjoner, og særlig melkeproduksjon som er hardt rammet av økte kostnader. Bondelaget prioriterer også andre grovfôrproduksjoner, velferdsordninger og Nord-Norge.
Melk
Statens tilbud styrker ikke i tilstrekkelig grad melk og de grovfôrbaserte husdyrproduksjonene.
- Staten tilbyr 28 øre per liter melk i økt målpris, mens Bondelaget krevde 33 øre – det samme som markedsregulator Tine ba om. Bondelaget legger inn ytterligere 4 øre per liter fra 2024 etter endringer i prisutjevningsordningen.
- Staten vil senke kvotetaket for kumelk fra dagens 900 000 liter til 750 000 liter, mens Bondelaget vil ha nytt kvotetak på 600 000 liter. For geitemelk vil staten sette øvre kvotetak til 400 00 liter, mens Bondelaget vil ha 300 000 liter.
- Bondelaget krever i tillegg flere endringer i kvoteordningen for melk som går på tidsbegrensning for bortdisponering av kvote, privatsalg og skatteregler. Målet med dette er at større andel av melkekvotene skal eies av de som produserer melka, og å redusere kostnadene for melkekvoter. Dette er ikke omtalt i statens tilbud.
Melk og andre grovfôrbaserte husdyrproduksjoner
- Økonomien i de grovfôrbaserte produksjonene melk, ammeku, geit og sau er lav, og flere grep i Bondelagets krav vil øke lønnsomheten gjennom alle tilskudd, som utmarksbeitetilskudd, beitetilskudd og også bedret for innmarksbeite. Dette møtes ikke i tilstrekkelig grad i statens tilbud, som jevnt over tilbyr 1/3 av økningen Bondelaget krever på disse områdene. Bondelagets krav om økte husdyrtilskudd, driftstilskudd og distriktstilskudd møtes heller ikke av statens tilbud.
Velferdsordninger
- Bedre velferdsordninger er høyt prioritert av Bondelaget i kravet. Vi krever økning i alle satser. Staten tilbyr også økte satser, men ikke like mye. I Bondelagets krav ligger det inne et nytt foreldretilskudd på 50 000 kroner til alle som får barn. Dette er ikke møtt i statens tilbud.
- Begge parter foreslår å sette ned en partssammensatt arbeidsgruppe for velferdsordninger.
Nord-Norge
- Bondelagets krav prioriterer landbruket i de tre nordligste fylkene, for å møte den særlig negative utviklingen i landsdelen. Dette gjelder ekstra distriktstilskudd, ekstra investeringsmidler, egen handlingsplan for grønt i nord. Dette følger opp områdetiltaket fra jordbruksavtalen for 2023. Det er ingen tydelig satsing på Nord-Norge i statens tilbud.
Korn og kraftfôr
- Staten tilbyr en nedgang i målprisene på fôrkorn på 10 øre per kilo, og 5 øre per kilo for mathvete.
- Samtidig kommer kornproduksjon bedre ut, fordi staten legger til grunn at gjødsel vil være 40 prosent rimeligere i 2024, mens Bondelaget prognoserer med 30 prosent nedgang. Dette blir det store penger av, forskjellen utgjør 360 millioner kroner. Det oppleves som usikkert å skulle basere inntektsøkning på prognoser om så stor nedgang i kostandene.
- Staten og Bondelaget legger begge opp til at det ikke blir noen endring i prisen på kraftfôr. Staten reduserer prisnedskriving til kraftfôr tilsvarende nedgangen i målpris.
Grønt
- Staten tilbyr 42 øre per kilo i økt målpris på potet, mens Bondelaget krevde 50 øre i økning. Bondelaget foreslo også tilskudd på industripotet, dette har ikke Staten med i sitt tilbud.
- Staten tilbyr 7,6 prosent økning i målpris på grønnsaker og frukt, mens Bondelaget krevde 12 prosent økning.
- Bondelaget ønsker å innføre trappetrinn på tilskuddene til grønt, slik at produsentene får mer for de første dekarene. Staten møter ikke Bondelagets krav på dette.
Klima og miljø
- Staten tilbyr økning på totalt 200 millioner kroner til regionale miljøprogram, mens Bondelaget krever 302 millioner kroner. Partene har lik satsing på tiltak rundt Oslofjorden med 80 millioner kroner, mens Bondelaget og så har øremerking til blant annet klimarådgivning, vekstskifte og setertilskudd.
- Staten møter nesten bondelagets krav om prosjekt metanhemmere som vil redusere metanutslipp fra drøvtyggere.
- Både krav og tilbud har flere tiltak for å gjøre landbruket mer bærekraftig og klimavennlig, men staten møter tiltakene med mindre midler enn Bondelaget.
Investeringer
Det er stort behov for investeringer, og med dårlig lønnsomhet i næringa er mange avhengig av investeringstilskudd for å kunne bære større investeringer. Dette særlig båsfjøs som innen 2034 må bygge om til løsdrift, men også andre produksjoner.
- Bondelaget krever økning på 150 millioner kroner i IBU-midler og heve hvor mye tilskudd hver investering kan få. Staten tilbyr 80 millioner kroner.
Finansiering
- Staten vil dekke sitt tilbud gjennom 2 297 millioner kroner/78 prosent over budsjett, og 732 millioner kroner/22 prosent i økte målpriser. Bondelaget fordeler sitt krav med 5 407 millioner kroner/85 prosent over budsjett og 1 070 millioner kroner/15 prosent gjennom økte målpriser.