Fra enkeltmedlem til jordbrukets krav
Innspillsrunder før jordbruksoppgjøret: Dette er din mulighet til å påvirke!
Trodde du at jordbruksforhandlingene startet i slutten av april når jordbruket leverer sitt krav til staten? Det er feil, jordbruksforhandlingene starter lenge før det. Allerede i desember får lokallagene i Bondelaget tilsendt et studiehefte, som de skal bruke som grunnlag for sine innspill til jordbruksoppgjøret.
Studieheftet inneholder bakgrunn og spørsmål om viktige tema og prioriteringer som inngår i jordbruksforhandlingene. Det er både tema som er aktuelle for alle, som størrelse på ramma, produksjonstak og velferdsordninger, og tema som er mer spesifikk for produksjoner eller deler av landet.
Fra enkeltmedlem til jordbrukets krav
Lokallagene gir sine innspill gjennom en questbackundersøkelse i januar/februar hvert år. Faktisk gjør så mange som ¾ av lokallaga dette, og det gir et utrolig godt fundament og grunnlag for det som blir det endelige kravet. Det er en mulighet til å fortelle både fylkeslag og Norges Bondelag om situasjonen i landbruket i området til lokallaget.
Alle lokallag gjør studiearbeidet på forskjellige måter, men det er fint å engasjere flere enn styret. Inviter til et medlemsmøte og bruk deres mulighet til å påvirke på en god måte. På denne måten fungerer organisasjonsdemokratiet i laget vårt, alle medlemmer har mulighet til å påvirke.
På denne måten fungerer organisasjonsdemokratiet i laget vårt, alle medlemmer har mulighet til å påvirke.
Det er fylkeslagene som sammenfatter innspillene fra lokallagene i sitt fylke, og sender sitt innspill til Norges Bondelag i mars. Innspillet debatteres grundig på fylkesårsmøtene. Fylkeslaga oppfordres i tillegg til å holde møte med lokallaga om hva som er fylkets samla innspill og prioritereringer dette året.
I slutten av mars samles representantskapet. Her sitter styret og fylkeslederne, pluss representanter fra 16 organisasjoner i landbruket. De kommer med en endelig marsjordre til forhandlingsutvalget.
For å skrive jordbrukets krav innhenter vi også kunnskap og prioriteringer fra andre organisasjoner som ikke har forhandlingsrett. Til slutt samkjører Bondelaget og Norsk Bonde- og Småbrukarlag sine respektive krav, prøver å bli enig om et felles krav, og leverer dette til staten i slutten av april. Det gir stor trygghet og tyngde for forhandlingsutvalget vårt å vite at kravet de har levert, og prioriteringene de kjemper om, er tuftet på innspill fra store deler av medlemsmassen.
Jordbruksforhandlingene ender i avtale eller brudd. Her kommer også lokallagene inn: hvis det ikke blir enighet, og forhandlingsutvalget ser seg nødt til å bryte forhandlingene, må lokallag og fylkeslag stå klare til å gjennomføre aksjoner.
Til sist er det Stortinget som bestemmer. Hvem som sitter der, forsøker vi også å påvirke, både før de kommer inn, og å gi mest mulig kunnskap og gode argumenter om landbruket til de som til enhver tid sitter på Stortinget.
Alle kommer fra et sted, og dette er bondelagets superkraft: vi er til stede over alt.
