I Norge er matjord en svært knapp ressurs. På landsbasis utgjør dyrka mark kun 3,5% av det totale landarealet, og bare 1% er av god nok kvalitet til å drive kornproduksjon. Stortingets nye nasjonale jordvernstrategi signaliserer et tydelig behov for et sterkere jordvern. I strategien er det vedtatt et nytt nasjonalt jordvernmål for maksimal årlig nedbygging av dyrka mark. Dette målet er satt til 2000 dekar. Deler man dette på de 15 fylkene i landet, tilsier dette 133 dekar per fylke. Fordelt på antall kommuner i Akershus, står hver kommune igjen med omtrent 6 dekar per år. Det er ikke slik at hver kommune har en kvote for nedbygging av dyrka eller dyrkbar mark, men dette kan likevel bidra til å tydeliggjøre at det nasjonale jordvernmålet etterlater svært lite rom for nedbygging til alt annet enn samfunnskritiske formål der alternativt areal ikke finnes.

I Akershus har vi noe av den beste matjorda i landet. Akershus Bondelag forventer nå at kommunale og regionale myndigheter sikrer arealene til matproduksjon for framtida.  Dette er kritisk for å styrke landets selvforsyningsgrad og matberedskap. Riksrevisjonen påpeker også dette. I deres rapport fra 2023, skriver de at: «arealressursene i jordbruket [ikke forvaltes] på en fullt ut bærekraftig måte. […] Beredskapsplanleggingen på matsikkerhetsområdet er mangelfull».

På landsbasis er det ca. 140 000 daa dyrka jord som allerede er omdisponert til andre formål, ifølge NINA. Dette er arealer som konstant står i fare for å nedbygges. I mange tilfeller er dette vedtak som er fattet flere tiår tilbake. Dette er områder som i dag, med dagens kunnskap og fokus på bærekraftig utvikling, aldri hadde blitt vedtatt omdisponert. For framtida er det viktig at disse arealene fortsetter å brukes til matproduksjon.

Vi er i starten av en ny valgperiode med nye kommunestyrer. I de kommende årene forventer Akershus Bondelag at hver kommune tar sin del av ansvaret for å bevare landets matproduksjonsnivå. Da må vi sette en stopp for å omdisponere jordbruksarealer, og et strengt krav om driveplikt på så verdifulle arealer. Vi forventer at alle kommunene som i dag har arealreserver som berører dyrka eller dyrkbar jord, tilbakefører arealer til landbruksformål i løpet av sin valgperiode. Kommunene må også tilegne mer ressurser til landbrukskontorene – i form av arbeidskapasitet, penger og kunnskapsbygging – slik at driveplikten følges opp på en effektiv måte. Vi ber også om at Statsforvalteren i større grad ansvarliggjør kommunene, ved å fremme innsigelser på dyrka eller dyrkbare arealer som er i ferd med å omdisponeres, eller som bør tilbakeføres av hensyn til landets stadig økende behov for å vedlikeholde egen matproduksjon. Det tar tusen år å lage én cm god matjord, men bare noen minutter å ødelegge den.