Stortinget debatterte jordbruksoppgjøret

Publisert 17.06.2014
  • Tips en venn om denne siden

Årets jordbruksavtale var oppe til debatt i Stortinget i dag. Ikke uventa var det steile fronter mellom regjeringspartiene og de rød-grønne.

Fra replikkordskifte i jordbruksdebatten, her Ingvild Kjerkhol (Ap) og statsråd Sylvi Listhaug. - Jeg registrerer at det er stort engasjement i Stortinget knytta til norsk matpolitikk, og det er jeg sjølsagt glad for, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes etter å ha fulgt stortingsdebatten om årets jordbruksoppgjør.

Resultatet av dagens avstemning i Stortinget var som kjent gitt på forhånd, siden et flertall bestående av regjeringspartiene, KrF og Venstre inngikk en samarbeidsavtale om ny jordbruksavtale i slutten av mai. Likevel var det over 70 innlegg og et aktivt replikkordskifte i den over seks timer lange debatten i Stortinget tirsdag.

- Årets debatt om jordbruksoppgjøret er en interessant debatt om rammevilkåra for bonden som er den viktigste brikken for matproduksjon i Norge, sier Bartnes.

Steile fronter

Landbrukspolitisk talskvinne i Høyre, Ingunn Foss, innledet ved å presentere avtalen mellom Høyre, FrP, V og KrF, som danner grunnlaget for årets jordbruksoppgjør.

I den videre debatten var uenigheten spesielt tydelig mellom regjeringspartiene H og FrP og de rødgrønne partiene Ap, SV og Sp.  Både Geir Pollestad (Sp), Knut Storberget (Ap) og Karin Andersen (SV) brukte mye tid på den prosessen som har pågått før dagens debatt; den sjeldne situasjonen hvor Stortinget gikk inn og endret på statens tilbud til bøndene etter forhandlingene.

- Hvorfor var ikke tilbudet forankret i Stortingets flertall, spurte Storberget.

- Det er utfordrende for en mindretallsregjering å få til de gode prosessene. Jeg skulle ønske dette ikke kom til Stortinget, slik at jordsbruksinstituttet ikke ble svekket. Det gjorde det og vi er fornøyd med å ha fått til en god avtale, svarte Foss.

Bedre tilbud neste år?

Pollestad stilte spørsmål om denne avtalen åpner for et lignende tilbud til neste år, eller om merknadene fra flertallet i næringskomiteen sørger for at neste års økonomiske tilbud og innretning må bedres.

- Jeg kan ikke forskuttere fremtidige jordbruksoppgjør, men fellesmerknadene ser jeg helt naturlig at ivaretas i fremtidige oppgjør, svarte Foss.

Debatten ble også prega av spørsmål om store og små bruk, utnyttelsen av norske ressurser, forenklinger, rekruttering, klima og miljø, kornøkonomi, kraftforbruk og lønnsomhet i næringa.

Ny landbruks- og matmelding

En del av avtalen mellom samarbeidspartiene og regjeringa var at det skal utarbeides ei ny landbruks- og matmelding, bare to år etter at den forrige landbruks- og matmeldinga kom.  KrF landbrukspolitiske talskvinne, Line Henriette Hjemdal, mener dette er et fornuftig grep.

- Man kan jo spørre seg hvorfor denne meldinga kommer så tidlig, men jeg velger å snu spørsmålet på hodet. Hadde en slik melding kommet før årets jordbruksoppgjør hadde vi kanskje sluppet den prosessen vi nå har sett. Når regjeringa har levert forslag til stortingsmelding gir det Stortinget muligheten til å gi sine tilbakemeldinger, sa Hjemdal.

Også landbruksminister Sylvi Listhaug fikk spørsmål om dette fra talerstolen.

- Når antar man at meldingen vil komme til Stortinget, og vil eventuelle reformforslag settes på vent til meldingen er der? Spurte Arbeiderpartiets, Knut Storberget.

- Dette er noe som vil ta litt tid, og ganske sikkert lengre tid enn til neste jordbruksoppgjør. Jeg vil nå skjele hen til de merknadene som ligger i avtalen som Høyre, FrP, Venstre og KrF har gjort i Stortinget, og foreslå de endringene som jeg mener er mulig innenfor den ramma.

Savna fakta i debatten

Birte UslandOm lag 60 tillitsvalgte og ansatte i Norges Bondelag fulgte debatten med stor interesse fra galleriet i Stortingssalen.

- Det som er interessant i debatten er at Arbeiderpartiet har endra landbrukspolitikken sin i positiv retning, sier Birte Usland, fylkesleder i Vest-Agder Bondelag. Samtidig savner hun en realitetsorientering fra regjeringa på hvilke konsekvenser deres jordbrukspolitikk vil få.

- Det er for lite fakta og for mye synsing i debatten. Vi snakker om mat og areal som er viktige fellesverdier for samfunnet. Derfor må vi forholde oss til agronomi, ikke ideologi, mener Usland.

Staten vant ulverettsaken

WWF fikk ikke medhold i at lisensjakta på ulv i vinter var ulovlig. – Vi er først og fremst lettet på vegne av folk som lever i områder med ulv og beitenæringen, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i Norges Bondelag. Bondelaget var partshjelp for Staten.

ulv, rovdyr

Advarer mot nedleggelse av rovviltnemnder

Et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg anbefaler at dagens rovviltnemnder legges ned og at fylkeskommunen får makta over investeringstilskudd i landbruket. Bondelaget advarer mot forslagene.

Dette skjer i Norges Bondelag

Torsdag
31
Mai

Hvordan og hvorfor innføre biodiesel i norsk landbruk?

Park Inn Hotell, Gardermoen
Mandag
04
Juni

AU-møte

Scandic Lillehammer Hotel
Tirsdag
05
Juni

Styremøte og Representantskapsmøte

Scandic Lillehammer Hotel

Våre samarbeidspartnere