- Store investeringer lønner seg ikke
Lav inntekt og for svake investeringsordninger gjør store investeringer i landbruket ulønnsomme, fastslår ny rapport.
Flere nye fjøs er helt avgjørende for å kunne øke matproduksjonen i Norge, men da må investeringsordningene i landbruket styrkes.
For å kunne produsere nok mat til en voksende norsk befolkning må driftsbygningene rundt om på gårdene fornyes. I dag er de fleste slike investeringer ulønnsomme for bonden. Det viser en ny rapport fra AgriAnalyse.
- Dagens kombinasjon av lønnsomhet og investeringsvirkemidler er ikke god nok til å gi overskudd på investeringene. Derfor har vi fallende norsk produksjon og denne trenden må snus blant annet med investeringsvirkemidler, sier administrerende direktør i AgriAnalyse Christian Anton Smedshaug.
Ulønnsomt i 5 av 5 tilfeller
Regjeringas landbruks- og matmelding fra 2012 sier at den norske matproduksjonen skal økes i takt med befolkningsveksten. I praksis tilsvarer det en økning på litt over en prosent årlig frem mot 2030. Samtidig driver mange bønder med gammelt og utdatert driftsapparat, og det må investeres kraftig for å kunne øke produksjonen. For produksjonene storfe/melk, sau og korn anslår AgriAnalyse investeringsbehovet til 20 milliarder kroner.
I rapporten har forskerne satt opp en standard kalkyle for investering i ny driftsbygning på tre ulike bruk i melke/storfe-produksjonen, og for to typer sauebruk. En kombinasjon av beskjedne inntekter og for små investeringstilskudd gjør investeringen ulønnsom i alle fem tilfellene.
- Kun ved å ha et godt utbygd og moderne produksjonsapparat, sammen med god lønnsomhet, kan man gjøre matproduksjon attraktivt for bonden og sikre volumene for industri og samfunn, sier Smedshaug.
Administrerende direktør i AgriAnalyse, Christian Anton Smedshaug. Foto: Anders Henriksen.
Ber om seks mrd.
I kravet til jordbruksforhandlingene ber Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag om en pakke på seks milliarder kroner over fem år i ekstra investeringstilskudd. Smedshaug tror dette kan være nok til å øke investeringstakten i landbruket.
- Drøye 6 mrd i ekstra investeringstilskudd for å sikre verdikjeden for norsk mat må sees opp mot ressursbruken i andre deler av næringslivet. Det kan for eksempel sees i forhold til 172 milliarder i investeringer oljesektoren for 2012.
- Rapporten viser overraskende liten lønnsomhet ved å gjøre investeringer i landbruket. Dersom vi ikke får fornyet driftapparatene våre klarer vi ikke å opprettholde og øke matproduksjonen fremover. Ekstra investeringsmidler er derfor en nødvendig for forutsetning for å løfte norsk matproduksjon for fremtidig generasjoner, sier generalsekretær i Norges Bondelag Per Skorge.
Noen investerer
Investeringer i landbruket utgjør en synkende andel av de totale investeringene i norsk næringsvirksomhet. Til tross for svak lønnsomhet ble det investert for 3,6 milliarder kroner i nye driftsbygninger i fjor.
Fredag morgen meldte NRK Dagsnytt at det gjøres mange feilslåtte investeringer i landbruket i dag.
- En standard kalkyle viser at større investeringer i landbruket ikke er lønnsomt. Allikevel vil bildet variere fra gårdsbruk til gårdsbruk. Noen steder vil investeringer i gårdsbruk være lønnsomme. Likevel er vi avhengige av at den generelle lønnsomheten blir bedre for å kunne øke matproduksjonen, sier Skorge.
- På flere gårdsbruk er driftsapparatet i så dårlig stand at alternativet til å investere er å slutte. I slike tilfeller er noen bønder villige til å gå på akkord med tradisjonell lønnsomhet for å kunne drive videre. Hvordan en slik situasjon håndteres vil variere, men noen bønder kan putte inn mer egenkapital, de vil redusere det private forbruket, jobbe mange flere timer eller ta seg jobb utenfor jordbruket.
Generalsekretær i Norges Bondelag, Per Skorge.