I dag var det digital høring på stortingsmeldinga "Daglegvare og konkurranse - kampen om kundane (Meld. St. 27 (2019-2020)"  - Tida er inne for kraftfulle tiltak, sa Bartnes under høringa. Les mer om høringssvaret her. 

Bondelaget foreslår kraftfulle tiltak for å

  • Redusere matkjedenes dominans i alle ledd av matproduksjonen
  • Korrigere maktbalansen slik at det blir mer rettferdige konkurransevilkår
  • Bedre konkurransen i distribusjonsmarkedet
  • Få økt åpenhet og transparens i markedet

Her er tiltakene

  1. Gi Dagligvaretilsynet nok ressurser og bredere kompetanse til å følge opp saker innenfor sitt mandatområde og dagligvaresektoren for øvrig der Dagligvaretilsynet finner det hensiktsmessig.
     
  2. Fremme forslag om å pålegge grossist å betjene tredjepart til rimelige og ikke-diskriminerende betingelser. 
    Dette forslaget tar utgangspunkt i det faktum at det nå nesten ikke finnes selvstendige grossister igjen. Målet med tiltaket er økt konkurranse og mer åpenhet. Slik blir det klart og tydelig hva man betaler for, og leverandøren kan fritt og uavhengig velge distributør.
     
  3. Innføre et krav om at framforhandlede rabatter følger varen helt fram til kunden.
    Når prisen til bonden går ned, så ser vi sjeldent at prisen til forbruker går ned. Det er frustrerende for bonden. I situasjoner hvor det er framforhandlet en rabatt mellom leverandør og kjede, som også kommer av effektivisering hos bonden, så må rabatten bli tilgodesett forbruker.
    Målet er at det ikke skal være mulig å kryssubsidiere mellom disse varene og kjedenes egne merkevarer, noe systemet åpner opp for i dag. Forslaget vil også bidra til forenkling og mer åpenhet.
     
  4. Støtte videreføring av kartlegging og forsterket kontroll av forskjeller i innkjøpspriser for dagligvarer, og innføre krav til begrunnelse fra leverandører som opererer med store forskjeller i priser. Dette kravet må gjelde alle leverandører. Norges Bondelag mener at de store forskjellene i innkjøpspriser i hovedsak er drevet fram gjennom kjedenes dominans og kjøpermakt, uten at forskjellene i innkjøpspriser gjenspeiler seg i pris i butikk.
     
  5. Etablere en tilsvarende kartlegging og kontroll av innkjøps- og salgspriser for kjedenes egne merkevarer (EMV) sammenlignet med innkjøps- og salgspriser for tilsvarende merkevarer fra industrien, og innføre krav til begrunnelse fra handelen i den grad det avdekkes store forskjeller i marginpåslag.
    Dette er et nytt forslag, hvor målet er å få bedre kontroll med den vertikale integrasjonen. EMV er nå fullstendig dominerende i enkelte markeder. Utviklingen svekker innovasjon i industrien og er et verktøy for å styrke dagligvarekjedenes kontroll og kjøpermakt.
    For forbruker er det i praksis umulig å sammenlikne mellom EMV-varer og mellom merkevarer fra butikk til butikk. Kunnskapen om produktet når det er et EMV-produkt blir også svært liten. Det blir vanskelig å se opprinnelsen for forbruker, om råvaren kommer fra utlandet eller er norsk, og om kvalitet og produksjonsmåte. Alt dette skjer i en tid hvor forbruker er opptatt av mangfold og opprinnelse.
     
  6. Legge til grunn at Konkurransetilsynet av eget tiltak ikke godkjenner overføring av eierskap og ansvar for terminal- og lagerstruktur til Asko fra BAMA Dagligvare.
    Dette oppkjøpet finnes sted etter at meldingen er lagt fram, men før den blir behandlet i Stortinget.  Det kan vitne om høy selvsikkerhet i kjedene. Det styrker ASKO ytterligere og øker konsentrasjonen i markedet, noe Bondelaget ser som uheldig.

Ytterligere tiltak om nødvendig

Dersom disse tiltakene ikke er kraftfulle nok til å gi ønsket effekt, bør Stortingets næringskomite be regjeringen vurdere strengere tiltak som for eksempel:

  • Begrense den konsentrerte kjøpermakten gjennom oppdeling av grossist- og distribusjonsfunksjonen, og skille mellom disse leddene i verdikjeden.
  • Ta særskilt grep innenfor frukt og grønt, der det i realiteten kun er to aktører på kjøpersida og en av disse har en markedsandel for grønnsaker, poteter, frukt og bær på samlet 65 – 70%.
  • Pålegg om salg/utskillelse av profilkjeder over en viss størrelse som uavhengig aktør. Dette vil etablere en ny aktør i norsk dagligvare og slik sett gi flere, mer likeverdige konkurrenter.