Kampanjen for økt bruk av biodiesel ble lansert under møtet om klima og landbruk i Stjørdal. Fra venstre: Lars Morten Rosmo i Sør-Trøndelag Bondelag, Bjørn Gimming i Norges Bondelag, Asbjørn Helland i Nord-Trøndelag Bondelag, Noralf Størseth i Felleskjøpet Agri og Marte Ramborg i Tankesmien Agenda.

- Dette er et femårig prosjekt, og målet er at 50 prosent av traktorene skal gå på biodiesel om fem år, sier leder Asbjørn Helland i Nord-Trøndelag Bondelag.

Prosjektet er et samarbeid mellom Felleskjøpet Agri og bondelagene i Sør- og Nord-Trøndelag. Noralf Størseth, direktør for strategi og forretningsutvikling i FK Agri, sier at de fleste av dagens moderne traktorer er tilpasset biodiesel.

I dag er distribusjonsapparatet for dårlig utbygd, og dette blir en stor oppgave framover. - Men det henger sammen. Jo flere som bruker biodiesel, jo enklere er det å bygge opp distribusjonen, sier Størseth.

- Hvis 50 prosent av traktorene skal gå på biodiesel om fem år, haster det vel?
- Ja, det gjør det, og det er en stor jobb å framskaffe riktig biodiesel. Det finnes mange forskjellige typer biodiesel, så det å få fram riktig kvalitet i riktig mengde, blir en oppgave framover for å nå dette målet, sier Størseth.

Se video fra Bondens klimamarked:

Konferansen om klima og landbruk på Scandic Hell Hotel fredag samlet rundt 80 deltakere, som ville høre mer om hvordan landbruket kan tilpasse seg et endret klima, og krav om kutt i klimautslipp.

- Vi må ha et utslippskutt i alle sektorer, også i landbruket, sa Georg Børsting, fagdirektør for internasjonal klimapolitikk i Utenriksdepartementet. Han var en av Norges forhandlingsledere i Paris.

Historisk avtale

Han sa at klimaavtalen er historisk. Det er første gang alle land, både iland og uland, er enige om en forpliktende avtale om å begrense den globale oppvarmingen og en rekke bestemmelser om hvordan dette skal nås.

- Norge har forpliktet seg til å redusere klimautslippene med minst 40 prosent i 2030 sammenliknet med 1990. Det er et rimelig ambisiøst mål, sa Børsting.

Møtet og landbruk og klima samlet mange interesserte i Stjørdal fredag.

Globalt står vi overfor store utfordringer på grunn av klimaendringene, påpekte han. De store matkamrene i verden vil få redusert sin matproduksjon på grunn av klimaendringene. Samtidig er det behov for økt matproduksjon i takt med befolkningsveksten.

- I Norge vil det bli lengre vekstsesong i hele landet. Det blir størst endringer langs kysten, særlig nordover fra Nordvestlandet. Samtidig blir det mer nedbør og mer styrtregn, sa Børsting.

Forhåpentligvis vil Parisavtalen dempe noen av risikoene. Men spørsmålet er hvordan landbruket kan bidra til å redusere klimautslipp, og samtidig tilpasse seg et nytt klima.

Kutt mulig

Mens konferansen i Stjørdal ble arrangert, overrakte en arbeidsgruppe sin rapport om landbruk og klimaendringer til landbruks- og matministeren.

I panelet under konferansen, fra venstre Hilde Opoku i Miljøpartiet de grønne, Bjørn Gimming i Norges Bondelag, Ola Hedstein i Norsk Landbrukssamvirke og debattleder Marte Ramborg i Tankesmien Agenda.
Styremedlem Bjørn Gimming i Norges Bondelag deltok i arbeidsgruppa, og var til stede på Stjørdal der han kunne fortelle om rapporten.

- Vi har funnet at det er grunnlag for å redusere klimautslippene fra landbruket med opp mot 20 prosent, uten å redusere matproduksjonen, sa Gimming (se video over).

Under konferansen deltok også administrerende direktør Ola Hedstein i Norsk Landbrukssamvirke, varaordfører Hilde Opoku (MDG) i Trondheim og professor Odd Magne Harstad, som avlivet myten om kua som klimaversting.

Marte Ramborg i Tankesmien Agenda presenterte rapporten "Verdien av norsk mat", som viser at folk er mer opptatt av trygg mat enn billig mat. Møteleder var fylkesleder Asbjørn Helland.

Konferansen ble arrangert av Tankesmien Agenda i samarbeid med Sør- og Nord-Trøndelag Bondelag.