Det pågår en diskusjon om hurtigvoksende kylling skal ut av det norske markedet, og bransjen har varslet en utfasing av hurtigvoksende kyllinghybrider. I et innspill til Landbruks- og matdepartementet sitt arbeid med ny dyrevelferdsmelding peker vi på flere faktorer som må tas med i vurderingen for velferd hos kylling. Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norsk Fjørfelag står sammen om dette innspillet.

Innspillet peker på flere parametere for velferd som må være avgjørende. Et alternativ til å godkjenne hybrider, kan være å sette grenser for vekst per dag med utgangspunkt i hybridmanualer. Det er også viktig at den totale velferden vektlegges, og velferd hos både foreldredyr og slaktekylling.

– I dette innspillet peker vi på flere forhold som vil være viktige for å lykkes med en utfasing av hurtigvoksende kylling. Vi vil ha en frisk kylling, som passer til norske forhold. Valgene vi tar må ivareta produsentøkonomi og norsk konkurransekraft, sier Bodhild Fjelltveit. Hun er 2. nestleder i Norges Bondelag, og dyrevelferd er blant hennes ansvarsområder. 

Flere hybrider er testet i utlandet, men resultatene er ikke automatisk overførbare til norske forhold. Vi mener den beste velferden i kyllingproduksjon ivaretas gjennom å velge hybrider som er testes under norske forhold. Kun hybrider som funger godt og trives under norske forhold bør benyttes i norsk kyllingproduksjon.  

Hvis en velger å regulere hvilke kyllinghybrider som er tillatt i Norge, er det viktig med nok tid til omlegging av produksjonen, blant annet for å sikre leveringssikkerhet i alle ledd. Hvis en slik omlegging ikke lykkes, er risikoen faktisk import av dårligere dyrevelferd, gjennom import av kjøtt fra kyllinger vi selv utfaser, oppdrettet og fôret fram under forhold som vi aldri har tillatt i Norge.