I dag la Støre-regjeringen fram sin tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2022.

Som et resultat av tilleggsforhandlingene la regjeringen fram i dag en kompensasjon på 754 millioner kroner for den ekstraordinære kostnadsveksten i jordbruket. Kompensasjonen er basert på kostnadsvekst på handelsgjødsel og bygningsvarer.

– Dette er et viktig resultat av forhandlingene. Uten denne kompensasjonen ville inntekten til bonden sakket enda mer akterut. Dette, og flere andre bevilgninger i tilleggsproposisjonen, er en god start mot en ny retning for landbruket.

Bjørn Gimming

200 millioner i investeringer

Det er også allerede kjent at regjeringa foreslår 200 millioner kroner i investeringsmidler til landbruket.

– Dette er en tydelig start på en snuoperasjon for norsk matproduksjon. Dette er viktig for å få med gårdsbruk over hele landet.

Bjørm Gimming

NIBIO har beregnet at behovet for investeringsstøtte som følge av Stortingets krav til løsdrift fra 2034 er på 18-23 milliarder kroner.

– Derfor mener vi at investeringspakken burde vært høyere enn det som nå er foreslått. Nå blir det viktig å forsterke og fortsette dette løpet de neste årene, sier Gimming.

20 millioner til klimatiltak

Regjeringa foreslår blant annet å bevilge 10 millioner kroner til tiltak som vil øke CO2-opptaket i skog. I tillegg vil regjeringa sette av 10 millioner kroner til bedre dokumentasjon av endringer i karbonlagret i jord, skog og beitemark.

– Det er sårt tiltrengt at vi får startet opp arbeidet med å dokumentere karbonopptaket i jord og beitemark, sier Egil Christopher Hoen, 1. nestleder i Norges Bondelag.

Regjeringen øker også jordbruksfradraget, og det kommer næringa til gode.

–  Økt effekt av jordbruksfradraget bidrar til økt inntektsvekst allerede nå for flere bønder, sier Gimming.

Også Mattilsynet får ekstra bevilgninger fra regjeringen. 20 millioner kroner, hvor halvparten blir øremerket dyrevelferd og tilsyn.

Fortsatt CO2-avgift for veksthus

Til tross for mye bra, er det også flere saker som Norges Bondelag er mer kritiske til.

Regjeringen vil ikke trekke tilbake Solberg-regjeringens forslag om å innføre CO2-avgift på veksthus, men starter med kun 10 prosent sats i 2022. Avgiften trappes videre opp mot 100 prosent i 2026.

– Dette er bedre enn hva Solberg-regjeringen la opp til. Men likevel vil jeg uttrykke stor bekymring for veksthusprodusentnæringen som for tiden opplever en stor kostnadsøkning på energi. Og dette kan gå ut over produksjonen av norske veksthusgrønnsaker, sier Hoen.

I tilleggsproposisjonen framkommer det at den varslede økningen på CO2-avgiften på 28 prosent står fast. Ifølge Bondelagets beregninger kan dette innebære en økt kostnad på om lag 50 millioner kroner for landbruksdieselen alene. Regjeringens gulrot til bilistene om en lavere veibruksavgift vil ikke komme bonden til gode da landbruksdieselen ikke er ilagt en slik avgift.

– Denne økte utgiften må kompenseres i jordbruksoppgjøret til våren, sier Hoen.

Bionova nevnes ikke

I Hurdalsplattformen varslet regjeringen at de ville etablere Bionova - en finansieringsmekanisme for å innfri klimaforpliktelsen mellom jordbruket og staten. Likevel var ikke Bionova nevnt med et ord i regjeringens tilleggsproposisjon.

– Vi er opptatt av at Bionova etableres så raskt som mulig slik at vi får flere virkemidler for å gjennomføre flere klimatiltak i landbruket, sier Gimming.