Norges Bondelag kritiske til Nyt Afrika-kampanjen

Av Marthe Haugdal,
  • Tips en venn om denne siden

Nyt Afrika-alliansen, med Kirkens Nødhjelp i spissen, setter norsk og afrikansk landbruk opp mot hverandre i en unødvendig konfliktorientert debatt.

Her er noen av Norges Bondelag sine svar på påstander som har dukket opp i debatten om klimaregnskap og Nyt Afrika-alliansens løsninger for økonomisk vekst i Afrika.

Hvorfor kan ikke et enkelt klimaregnskap tas på alvor?

  • Klimaregnskapet til landbruksproduksjonen vil variere mellom land. Det er likevel vanskelig å sammenligne direkte.
  • Regnestykket er komplisert. Hva regnes med? Oppvarmingskilde på slakteri? Binding i jordsmonnet av utslipp? Hvor mange lam hver sau får? Hvor mye vann som må transporteres?
  • Nylig visste en rapport fra IFCN (Int. Farm Comparison Network) at klimagassutslipp fra melkeproduksjon i Europa og Nord-Amerika var lavere enn fra fattigere land.
  • Et mer intensivt landbruk kan være mer klimavennlig, men vi ønsker oss likevel ikke dette.
  • Klimaendringer og vanskelig tilgang på vann vil i fremtiden redusere muligheter for matproduksjon i store deler av Afrika. Skal ressursene i Afrika brukes på å produsere lammekjøtt for nordmenn for eksempel.
  • Verden er i utvikling og vi regner med å ha klimanøytralt landbruk i 2030. Landbruket står for 9% av klimautslippene i Norge mot 20-30 % i gjennomsnitt på verdensbasis.

Hva er miljø og klimafortrinn ved norsk beitebruk?

  • Norske lam går ute fra vår til høst og bruker beiteressurser som ingen andre kan nytte seg av.
  • Mange rødliste-arter er avhengig av beiting.
  • Norge har også rikelig med vann i motsetning til andre deler av verden.
  • Norske sauer får to lam per sau, i motsetning til bare ett i mange andre land.

Hvilke andre fortrinn har produksjon i Norge?

  • Det gir matsikkerhet til hele befolkningen
  • Vi produserer det Norge er best egnet til, gitt klima og topografi og slik utnytter ressursene våre.
  • Vi har helt unike beiteforhold som gir oss fantastisk godt lammekjøtt både når det gjeld smak og konsistens. For matmangfold må vi satse på våre egne råvarer også.
  • Vi har god dyrevelferd sammenlignet med mange andre deler av verden.
  • Vi har mindre sjukdom og smittefare på grunn av et kaldt klima og spredt bosetting
  • Norsk mat er en viktig del av matmangfoldet. Vi har unike råvarer og en egen matkultur og identitet knyttet til disse.
  • Tilleggsgoder er bosetting, kulturlandskap, biologisk mangfold, næringsmiddelindustri og attraktive bygder 

Hvorfor kan man ikke bare gi støtte til kulturlandskap og miljøvennlig landbruk slik Nyt Afrika ønsker?

  • Vi får ikke produksjon av melk og kjøtt over hele landet om vi bare gir produksjonsnøytral støtte. Hvem vil bruke tid på å gå i fjøset når en kan få samme støtte for en mindre arbeidskrevende produksjon?
  • Det som er avgjørende er om en regulerer markedet slik at en ikke får overproduksjon i i-land som blir dumpa i u-land.
  •  EU har nesten ikke produksjonsrettet støtte lenger, men har eksportretta produksjon som mottar grønn støtte (som ivaretar kulturlandskap og distriktsstøtte) Dette er mer skadelig for u-land enn norsk produksjonsretta støtte til hjemmemarkedet.

Hva er løsningen til Norges Bondelag ser for seg for å økt handel med Afrika?

  •  Slutte å gi EU gode preferanser. Nærmere 70% av vår landbruksvareimport kjem fra EU
  • Vri importen av varer som vi uansett må ha, fra de fattigste når de har overskudd, i stedet for stadig bedre preferanser til i-land.
  • Holde på preferanser for de fattigste og styrke produksjon for nasjonale og regionale markeder.
  • Styrke småskalabønder og eiendomsrett til jorda.
  • Bygge opp landbrukssamvirker i sør slik at vi sikre at profitten går til bonden, ikke mellomleddene

 

- Norges Bondelag støtter ikke underbetalt jobb på annen manns jord selv om det kan gi arbeid, slik Nyt Afrika har formulert det. Vi jobber for å styrke eiendomsretten til bønder og sørge for at bønder også i Afrika får en styrket posisjon i verdikjeden. En del av løsningene ligger i å bygge opp gode og sterke bondeorganisasjoner og utvikle velfungerende samvirker som sikrer bønder tilgang på merverdiene skapt i verdikjeden, skriver 1.nestleder Berit Hundåla i sitt innlegg i Manifest Tidsskrift.

 

 

Støtter felling innenfor ulvesona

Rovviltnemndene i Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold går inn for å ta ut tre revirer innenfor ulvesona under vinterens lisensjakt. – Nemndene tar ansvar og følger opp Stortingets politikk, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i styret i Norges Bondelag.

Kornet tørker bort på Romerike.

For seint for kornet

Årets kornavling kan bli om lag halvparten av det normale, mens mye av graset fortsatt kan berges.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
20
Juni

Generalforsamling i BS

Landbrukets hus
Onsdag
20
Juni

Styremøte i Norges Bondelag

Landbrukets hus
Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek

Våre samarbeidspartnere