Nok av plass til både turgåere og beitedyr i norsk natur
Turgåere er juridisk ansvarlig ved skader i møte med beitedyr, med mindre dyreeier utviser uaktsomhet. Det er dermed viktig å sette seg inn i hvordan man møter beitende dyr.
Sommeren er høytid for å ferdes ute i naturen. Både for turgåere, men også for kalver, kviger og kyr på sommerbeite i utmarka. Beitedyra holder kulturlandskapet i hevd og bidrar til et åpent terreng hvor det er fint å gå på tur.
Det kan imidlertid oppstå hendelser hvor turgåere opplever at kyr på utmarksbeite har truende adferd, og i noen tilfeller også har gått til angrep på folk som har krysset beiteområder. Som oftest er dette tilfeller hvor ammeku er på utmarksbeite sammen med kalv, og gjerne oppfatter at kalvene deres er truet.
– Kyr er som oftest trivelige dyr, men er nysgjerrige av natur og kan derfor oppfattes som pågående. Som andre mødre er de også opptatt av å beskytte kalven sin hvis den opplever noe truende. En turgåer med de beste intensjoner, men som kanskje ikke er vant til å omgås store dyr, kan i noen tilfeller oppfattes av kyrne som en trussel, forklarer Arnstein Tveito, assisterende generalsekretær i Norges Bondelag.
Bondelaget oppfordrer bønder til å merke disse beiteområdene godt. Samtidig er det viktig at turgåere besitter kunnskap om hvordan man møter dyr på beite, dersom man går tur gjennom beiteområder i utmark.
– Det er nok av plass til både folk og dyr i utmarka, men som turgåer er det lurt å sette seg inn i hvordan man bør opptre i møte med beitende kyr. Da får både du og dyra en hyggeligere opplevelse, sier Tveito.
Sammen med 17 friluftsorganisasjoner har Bondelaget, TYR, Tine, Småbrukarlaget og Geno utformet kuvettregler. Husdyrnæringa og friluftsfolket håper at kuvettreglene vil gjøre det enklere for dyr og mennesker å kunne nyte naturen sammen.
Turgåere er jurudisk ansvarlig med mindre dyreeier utviser uaktsomhet
Friluftsloven fastslår at turgåere og andre ferdes på eget ansvar for skade som dyr kan påføre personer, telt og andre eiendeler. Dette gjelder både innmarks- og utmarksbeite. Samtidig kan eieren av dyra bli ansvarlig hvis han eller hun har utvist uaktsomhet. Dette vil i praksis si at bonden kan ha et erstatningsansvar for den skaden beitedyr påfører folk eller eiendeler, hvis bonden for eksempel hadde kjennskap til at kua var mannevond før hun ble sluppet på beite nær en kjent tursti.
Friluftsloven § 9 femte ledd :
"Telting og ferdsel må skje på eget ansvar for skade som dyr kan påføre personer, telt og andre eiendeler."
Lovavdelinga i Justisdepartementet konkluderer slik i fråsegn 19. februar 1998 Juridiske forhold omkring objektivt ansvar for beitedyr overfor allmennheten:
”På bakgrunn av det som er sagt ovenfor, må det legges til grunn at friluftsloven § 9 femte ledd er til hindrer for at dyrets eier har et objektivt ansvar etter skadeserstatningsloven § 1-5 nr 1. Men eieren kan bli ansvarlig der han har utvist uaktsomhet.[---]”