Møte om rein på innmark
Det var stor interesse for møtet som ble arrangert på Bardufosstun, og viser at sameksistensen mellom næringene er en utfordring flere steder i fylket.
Lov om Reindrift § 67. Krav om erstatning for skade rettes skriftlig til leder av
Reinbeitedistriktet. Dersom det ikke kommer til enighet om
erstatning kan tvisten avgjøres ved skjønn, jfr § 70. Krav om skjønn bør framsettes så snart
som mulig enten til jordskifterett eller tingrett.
Maren Aasan, advokatfullmektig hos Norges Bondelag startet den faglige delen med en situasjonsbreskivelse, og historisk sett har det vært fredelig sameksistens mellom reindrift og landbruk. Dessverre har konfliktnivået eskalert de siste ti årene, og det er ønskelig å finne løsninger som er bærekraftige og fremtidsrettede.
Rein på innmark fører til økonomiske tap for bonden som driver fôrproduksjon på arealet. Intensiv beiting påvirker avling og plantenes opplagsnæring, og har negativ effekt på overvintringsevne og spiringsegenskapene om våren. I tillegg kan rein føre med seg parasitter som kan gi store negative konsekvenser for geitbønder. Geit er spesielt utsatt for utvikling av sykdom via hjernemark fra rein. Sau virker å ha mer effektiv immunitet mot parasitten som følger med rein på beite, men det fører uansett til avlingsskader på dyrka areal der det har vært tilstedeværelse av rein gjennom vintersesongen. Denne kostnaden bæres av landbruksnæringa, og Bondelaget mener dette er ikke er bærende over tid.
Det har over tid vært konflikter mellom reindriftsnæring og landbruksnæring i alle distriktene, og Erlend Stabell Daling, som er leder for juridisk avdeling i Norges Bondelag presenterte noe av det juridiske arbeidet som er gjort på feltet.
Brudd på reindriftsloven skal føre til konsekvenser og Statsforvalteren skal gi nødvendige pålegg for å bringe ulovlige forhold til opphør. Reindriften har rett til å beite med rein i utmark, men har i utgangspunktet ikke beiterett på innmark. Reindriftslovens § 28 sier at reinen så vidt det er mulig skal hindres fra å gjøre skade eller komme utenfor område hvor den har rett til å være.
Statsforvalteren i Troms og Finnmark deltok også på møtet, digitalt, og var representert ved både reindriftsavdelina og landbruksavdelinga. De la frem sine forpliktelser i saker der man kommer i konflikter angående beite, og hvilke muligheter man har til å løse slike.
Konfliktene øker
Oppsummert så mener Bondelaget at vi nå står i en situasjon der konfliktene øker på innmark og at bonden sitter igjen med kostnadene - i en allerede presset situasjon. Vi håper at det meste kan finne sin løsning, og Norges Bondelag jobber med temaet på mange ulike nivåer. Dette er en felles utfordring for alle berørte, både for næringa, organisasjonene og offentlig forvaltning.