Reinsdyr i tusentall tråkker opp beitemarka og bøndene mister ressursgrunnlaget

Lengst nordøst i Innlandet, i Os kommune, ligger Tufsingdalen, ei vakker bygd med store beiteområder og aktivt landbruksmiljø. Her er det ku, geit og sau som regjerer, og tamrein…..

En årelang konflikt mellom reineiere og bønder har nå eskalert. Konflikten har siden 2012 versert fire runder i rettsapparatet. Her har Norges Bondelag bistått medlemmene, både økonomisk og juridisk.

I 2019 kom de til et forlik: "Partene er enige om å etablere et sperregjerde, for å hindre framtidige skader på innmarken. Det etableres gjerde i tråd med avtale om gjerdeløsning som vedlegges rettsforliket"

Sperregjerde går runder i forvaltningsapparet i stedet for å bli satt opp

Siden har sperregjerde vært flere runder i forvaltningsapparatet, og ingen har sett noe til det i praksis.

Nå mener reineierne at bøndene må gjerde inn innmarka si i stedet., og fikk med seg kommune og statsforvaltere på sende et tilbud om slike gjerder tidligere i år.

- Dette er helt forkastelig, mener leder i Innlandet Bondelag Elisabeth Gjems: - Mens et sperregjerde som partene ble enige om i forliket fra 2019 vil være 21,1 km, snakker de nå om inngjerding av enkeltjorder som vil medføre minst 61 km nytt gjerde på minst 59 innhegninger. Kostnadsdifferansen er på godt over 6 millioner kroner pluss vedlikehold.

I Engerdal, nord for Drevsjø er et slik sperregjerde satt opp, og det fungerer, sier Gjems. Vi i Innlandet Bondelag vil fortsette å jobbe med denne saken sammen med Tufsingdal Bondelag, sier hun. - Nå må gjerdet som ble vedtatt i rettsforliket i 2019 komme opp, og vi må få på plass gjerdet videre nordover, slik at jordbruk og reindrift kan leve side om side på sine rettmessige arealer, sier Elisabeth Gjems.

Hjernemarkparasitten fra rein tar livet av geita

Jon Rune Bakken driver med geiter. Han måtte avlive 12 geiter i fjorvinter. Det må han gjøre fordi geita får parasitten hjernemark. Geita, som i desperasjon over parasitten som har kapsla seg inn i muskulaturen gnager av seg pelsen før lammelsene etter skadene i sentralnervesystemet gjør at den kollapser og må avlives. Hjernemarkparasitten har tamrein som mellomvert, og kommer inn gjennom beiting på utmark. I denne saken fra NRK, kan dere lese intervjuet med Bakken

En psykisk påkjenning for mange

Tine Nestvold er leder i Tufsingdalen Bondelag. Hun sier at reinen er et stort problem og en psykisk påkjenning for mange. - Bøndene i bygda jobber hardt gjennom den korte sommeren for å berge fôr til dyra sine. Så kommer reinsdyra i tusentall på senhøsten og tråkker opp områdene de går på, sier hun.

Nestvold var tidligere kjent med problematikken kun gjennom medlemmene i eget lokallag. Reinen holdt seg lenger øst og var ikke et problem for hennes gard. Nå, mens vi har ventet på sperregjerdet som skulle kommet etter forliket i 2019, strømmer reinen også inn på hennes gard, Og den har spredd seg videre til Tolga kommune. Reinen flytter seg over stadig større områder, og problemet eskalerer. Det var en fortvilet lokallagsleder som ble intervjuet av NRK Østnytt 08.12.21 – Vi går rundt med tårer i øynene og ser alt vi har jobbet med i sommer gå adundas, sier hun til NRK.

Skjermbilder fra NRK Østnytts sending 08.12.21

Nok er nok

Fredag 3. desember i år ga Tufsingdalen Bondelag reineierne et ultimatum. I en e-post skriver Bondelagslederen: "Dersom reinen ikke er drevet tilbake til innenfor distriktsgrensen innen midnatt mandag, vil vi selv foreta en samlet utdriving".

Reinen ble drevet ut, men kom tilbake. Nestvold skriver i en ny e-post at – Vi krever at det settes inn større innsats på å stoppe flokkene. Vi vil gjennomføre egen utdriving på kort varsel dersom vi ser at situasjonen ikke bedrer seg, eller gjeteraktiviteten avtar, sier hun til NRK.

For et par uker siden besøkte generalsekretær i Norges Bondelag, Sigrid Hjørnegård Tufsingdalen sammen med Stortingsrepresentant Per Martin Sandtrøen. fylkesleder Elisabeth Gjems og styremedlem i Norges Bondelag Erling Aas-Eng.

Det de ser gjør inntrykk, både på Bondelagsfolk og på politikere. De fikk se med egne øyne hvordan tamreinen trekker inn på innmarka, beiter og sparker opp enga.

Rundt kjøkkenbordet forteller fortvilte bønder om situasjonen som går på psyken løs.

Bondelaget er lite imponerte over Statsforvalterens innsats i saken. Fylkesleder Elisabeth Gjems opplever ikke Statsforvalteren som en objektiv instans i denne saken. Hun etterlyser at de bruker sanksjonsmuligheter gjennom dagbøter når reinen oppholder seg på innmark.

Tvert i mot opplever vi nå at Statsforvalteren jobber aktivt med å utvide vinterbeitene vestover, sier hun til Nationen.

Innlandet Bondelag hadde i forrige uke møte med Statsforvalteren i Innlandet. Her ble det lagt vekt alvoret i situasjonen, og at Statsforvalteren nå må støtte bøndene som står midt opp i dette.

Møte med Statsråden

Ordføreren i Os, Runa Finborud har bedt om møte med Landbruks- og matminister Sandra Borch, sammen med Statsforvalteren i Innlandet og Statsforvalteren i Trøndelag. – Det er behov for å se på flere tiltak på nasjonalt nivå for å løse konflikten, sier hun til NRK.

Og tirsdag 14. desember ble det holdt et digitalt møte mellom kommunene Tolga og Os og Statsråd Borch.

Varaordfører i Os, Per Ousten uttalte til NRK etter møtet at det nå er håp om at saken blir løfta opp politisk i sentralt organ. Ordfører i nabokommunen Tolga, Bjørnar Tollan Jorde er fonøyd med at dette løftes høyere opp slik at det ikke blir kommunene som får hele ansvaret. Dette må løses i et større geografisk område, på nasjonalt nivå, sier han til NRK.

Maktesløsheten kjennes på kroppen

Rådgiver i Innlandet Bondelag, Anne Rustad, har fulgt denne problematikken i flere år. Det som gjør størst inntrykk på henne er den maktesløsheten som bøndene opplever når reinen inntar innmark og beiter, og at de ikke får erstatning for skadene de blir påført. - Skadene resulterer jo i at det ikke er noe mat å høste til dyrene og geiter blir syke og dør. De blir fratatt næringsgrunnlaget sitt, sier hun.

Saken har vært en gjenganger både i gamle Hedmark Bondelag, og nå i Innlandet Bondelag. Tufsingdal Bondelag har tatt saken opp på årsmøtene i Hedmark Bondelag i en årrekke, og Bondelaget har fulgt opp medlemmer som gikk til erstatningssak i 2012. Da rettsforliket var klart i 2019, bidro tidligere leder Erling Aas-Eng til å få på plass en trasé for sperregjerde.

Styret i Innlandet Bondelag ble orientert siste ukers hendelser under styremøtet 9. desember. - Vi føler alle med bøndene som står midt oppi denne situasjonen, sier nestleder Kristina Hegge. - Dette er områder med skrint jordsmonn, og samfunnet er helt avhengige av landbruket. Da er det katatstofalt at ressursgrunnlaget ødelegges på denne måten, sier hun. Situasjonen er at tusenvis av rein kommer og tråkker ned og ødelegger ressursgrunnlanget, det er et forlik som sier hva som må gjøres, men dette er ikke fulgt opp. Da kommer maktesløsheten, sier hun.