Mindre mat på norske ressurser med Høyres politikk

Av Ragna Kronstad,
  • Tips en venn om denne siden

Norges Bondelag har regnet ut konsekvensene av Høyres forslag til landbrukspolitikk nytt partiprogram.

Arnstein Røyeberg driver allerede landbruk i stor skala på Sola i Rogaland. - Jeg kan ikke utvide i det uendelige, sier Røyneberg. Foto Odd Mehus.

Norges Bondelag publiserer i dag rapporten med beregningene som viser at norsk landbruk svekkes radikalt med Høyres politikk.

Les hele rapporten "Operasjonalisering av Høyres landbrukspolitikk".

- For å produsere mer mat er et fungerende tollvern det aller viktigste. Vi må kunne ta ut en fornuftig pris i markedet for å dekke økte kostnader og forsvare videre investeringer, sier rogalandsbonden Arnstein Røyneberg (31). 

Røyneberg bor i et av de landbruksområdene som ikke ville merke omleggingene like raskt som bønder i distrikts-Norge om Høyre kom til makta på nåværende partiprogramforslag. Men bonden, som har 73 melkekyr og 141 storfe i Røyneberg Samdrift, er ikke tvil.

- Det blir ikke mer mat i Norge med Høyre forslag til endringer i landbrukspolitikken. Jeg kan ikke utvide i det uendelige. Vi trenger areal til å dyrke fôr til kuene og til spre møkka. Hele landet må tas i bruk om vi skal øke matproduksjon i takt med befolkningsveksten, sier Sola-bonden. 

Høyre-modellen

Norges Bondelag har utarbeidet kalkyler med bakgrunn i den foreløpige landbrukspolitiske modellen Høyre foreslår. Hovedelementer som beregningene tar utgangspunkt i, er som følger:

  • endring av tilskuddsordning som utjevner forskjeller på bruksstørrelse og geografiske ulemper
  • ingen øvre tak på produksjon kombinert med mindre effektiv markedsbalansering
  • gradvis reduksjon eller reversering av tollvern
  • svekking av jordbruksforhandlingene 

 

Tjener radikalt mindre

Tallene er tydelige.  En gjennomsnitt melkebonde på Jæren vil tjene 41 000 mindre, en gjennomsnitt kornbonde på Østlandet vil tjene 64 000 mindre og en sauebonde i Norge-Norge vil i snitt tjene 56 000 mindre i året. Gjennom slike betydelige inntektskutt blant bønder som allerede i dag har et inntekstgap mot andre yrkesgrupper, vil det bli færre bønder og norske ressurser vil legges brakk. Det vil på sikt gi samfunnet reduserte fellesgoder i form av  gjengrodd kulturlandskap, tapte arbeidsplasser i matproduksjon og dårligere matsikkerhet.

- Vi får forhold som i Sverige. Der er deler av landet gjengrodd og de klarer ikke å være selvforsynt på melk som de har naturlige forutsetninger å være. Også på storfe og svin har Sverige en lagt lavere nasjonal andel enn Norge i dag. Det har vist seg at det går ikke an å konkurrere på pris når klima og kostnadsnivå gir et klart handikap, sier Nils T Bjørke, leder i Norges Bondelag. 

 

For ytterligere kommentarer:  
Nils T Bjørke, leder i Norges Bondelag, tlf: 901 50 624
Sola-bonde Arnstein Røyneberg, tlf: 918 66 906

For bilder eller mer informasjon:
Kommunikasjonssjef Ragna Kronstad, tlf: 93 49 74 25

Les hele rapporten "Operasjonalisering av Høyres landbrukspolitikk".

Utdrag fra rapporten: 

  • Høyre ønsker at det skal være større produksjon bak hvert landbruksforetak enn i dag. Viktige grep:
    • Endre på strukturen i tilskuddene i forhold til bruksstørrelse og geografi. Ingen distriktshensyn.
    • Innføre produksjonsavhengige tilskudd
    • Fjerne begrensninger for hvor mye hver bonde kan produsere, dvs fjerne kvotebegrensninger og konsesjonsgrenser
  • Høyres politikk vil kunne innebære store tap for melkebøndene. Gjennomsnittsbonden med 22 kyr, vil få fra 41 000 kr mindre inntekt per år på Jæren, til 288 000 kroner mindre i inntekt i Nord-Norge.
  • Også melkebønder med mange kyr, vil komme negativt ut inntektsmessig med Høyres politikk. De eneste som vil få en inntektsøkning blant er melkebønder på Jæren med 100 kyr, dvs 4-5 ganger større en gjennomsnittet i Norge, som vil kunne få 57 000 kroner i inntektsvekst.
  • Også for sauebønder er det de store enheter i sentrale strøk som kommer best ut. Gjennomsnittsbonden med 65 sauer får inntektsnedgang fra 14 000 kroner på Jæren, til 56 000 kroner i Nord-Norge.
  • Samtlige kornprodusenter, uavhengig av størrelse eller sted i landet, vil få mindre inntekt med Høyres politikk. Gjennomsnittsbonden med 250 dekar korn, vil i Østfold/Vestfold nedgang på 64 000 kroner per år, på Romerike få en nedgang på 56 000 kroner per år, og i Trøndelag nedgang på 49 000 kroner per år.
  • For at bonden skal ha samme inntekt som i dag, må han øke produktiviteten med 15,5 prosent hvert år i fire år med Høyres politikk, og det vil kun være teoretisk mulig.  Høyre er kritisk til satsing på økologisk landbruk. De vil antakelig redusere tilskuddene til økologisk landbruk betydelig, muligens fjerne dem helt. Merkostnadene ved produksjon skal hentes ut i markedet.
  • Høyre foreslår en rekke endringer i skatteberegningene. Inntektsvirkninger av disse endringene isolert vil i gjennomsnitt utgjøre en pluss på 10 000 kroner per foretak.

 

 

Støtter felling innenfor ulvesona

Rovviltnemndene i Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold går inn for å ta ut tre revirer innenfor ulvesona under vinterens lisensjakt. – Nemndene tar ansvar og følger opp Stortingets politikk, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i styret i Norges Bondelag.

Kornet tørker bort på Romerike.

For seint for kornet

Årets kornavling kan bli om lag halvparten av det normale, mens mye av graset fortsatt kan berges.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere