På tampen av 2022 kan vi se tilbake på et år helt utenom det vanlige. Det er krig på vårt kontinent. Det er tragisk for Ukraina og det ukrainske folk, og det setter alle andre saker i perspektiv. Det kan virke fjernt fra norsk matproduksjon, men det preger oss til gangs, med økte kostnader i norsk landbruk.

Her hjemme har vi møtt utfordringer som ingen har sett før, og som vi har måttet løse. Stort sett har vi klart å løse det, enten det har vært strømstøtte, eller jordbruksforhandlinger med kostnadskompensasjon. Samarbeid mellom næringa og en regjering som ser betydningen landbruket har for beredskapen her i landet hjelper på.

Vi har også hatt hektisk år internt i Bondelaget. Norsk landbruk er mangfoldig, og det er jammen bondelaget også. Det er ulike meninger, og tonen har til tider vært hard. Meningsbrytningene internt har tatt en del oppmerksomhet dette året. Det skal laget vårt tåle. Felles for oss alle, er at vi er engasjert i hvordan gjøre egen gård og norsk landbruk best mulig, og at inntektene til norske bønder må opp på nivå med det som er gjennomsnittet for lønnsmottakere.

Når jula kommer, ser jeg fram til noen roligere dager hjemme på Gimming. Helt fri blir det jo ikke, for oss som har dyr å stelle og en gård å drive. I år kjenner jeg på en ekstra takknemlighet over å ha et meningsfylt arbeid, når flere enn før i vårt samfunn sliter med å få endene til å møtes.

Jeg er klar til å møte 2023 – vi har mye ugjort! Regjeringa har så vidt startet med å innfri sine egne lovnader om bondeinntekt på nivå med andre, og vi venter på opptrappingsplanen. Rapporten fra Inntektsutvalget skal behandles. Dyrevelferdsmelding og nye nordiske kostholdsråd vil også prege året. Og garantert veldig mye annet. Året vi nå legger bak oss har for alvor vist oss at det er vanskelig å forutse hva som kommer. Vi får garantert nok å bryne oss på også i 2023, og jeg er trygg på at vi sammen skal takle det som måtte komme.

Med ønsker om en riktig god jul, og godt nyttår fra

Bjørn Gimming