Regjeringen har hatt ute på høring et forslag til forskrift om forbud mot usaklige forskjeller i innkjøpspriser i verdikjeden for mat og dagligvarer. Norges Bondelag er sterkt engasjert i arbeidet med å få en bedre fungerende verdikjede for mat, og har svart på høringen.

Leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming (Foto: Erik Thallaug)Leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming, mener det er bra at regjeringen ønsker å ta tak for å få en bedre fungerende verdikjede for mat, men er urolig for prioriteringen.

– Vi mener det er på høy tid med tiltak, men det er synd at det er dette tiltaket som får prioritet. I verste fall kan et slikt tilbud føre til at dagligvarekjedene bruker mer EMV. Det er jo stikk i strid med det regjering, Storting og vi vil.

Gimming mener det er andre tiltak som bør prioriteres høyere.

– Regjeringen burde heller konsentrere seg om tiltak for å kontrollere bruken av EMV, bedre konkurransen på distribusjonsleddet, som Stortinget har bedt om i årevis, og sørge for at rabatt som er framforhandlet mellom leverandør og kjede følger varen helt fram til forbruker.

Fokus flyttes bort fra kjedene

Norges Bondelag har lenge presset på for å få tiltak i dagligvaresektoren. Helt siden den første offentlige utredningen på området i 2011 har flere utvalg pekt på at verdikjeden for mat fungerer dårlig, og at mer makt er flyttet fra bonden og leverandørene til matvarekjedene. Tre dagligvarekjeder dominerer nå hele markedet og driver integrasjon både vertikalt og horisontalt i verdikjeden, med total dominans av distribusjon, stadig mer bruk av egne merkevarer (EMV) og eksklusive avtaler med leverandørene og oppkjøp av industri, i tillegg til å dominere fullstendig salg til storhusholdning og ha eierskap til kiosker, bensinstasjoner og eiendom og drive import.

Gimming er urolig for at stadig mer kontroll har gått fra bonden og bondeeide samvirker til dagligvarekjedene. Norgesgruppen, som har 44% av dagligvaremarkedet, distribuerer eksempelvis gjennom sitt eget selskap Asko 80% av varene til egne butikker og 70% av grossistleveransene til storhusholdning. I enkelte kategorier som kjøttdeig har EMV 80% av markedet, og andelen EMV går oppover i tider med høye matpriser.

Han mener at forslaget til forbud om usaklig prisdiskriminering ikke tar tak i noen av disse store utfordringene.

– Fokuset blir igjen flyttet over på leverandørene, selv om det er konsentrasjon i sisteleddet som er den store utfordringen, sier Gimming.

Han viser også til at en ekspertgruppe nedsatt av forrige regjering gikk imot forslaget, og at Konkurransetilsynet også er kritisk til et forbud. Da de forsøkte et slikt forbud i Frankrike gikk de bort fra det og opplevde at prisene gikk ned i etterkant, forklarer Gimming.

Det finnes mange gode tiltak på vent som hadde fortjent større prioritet og fokus.

– Trenger andre tiltak nå

Norges Bondelag har vært tydelig på at vi trenger mer åpenhet om prisdannelsen i markedet etter at varen har forlatt bonden, sist gjennom et frokostseminar i høst. I tillegg til åpenhet har Bondelaget pekt på konkrete tiltak for å bedre forholdene i verdikjeden.

Gimming mener at tiltak for en bedre fungerende verdikjede har tatt uforholdsmessig lang tid å få på plass. Først 10 år etter at det første gang ble foreslått kom Lov om god handelsskikk med et eget Dagligvaretilsyn i 2021. I Stortingsmeldinga om dagligvaresektoren (nr 27 - 2019-2020) kom det mange gode forslag til tiltak, men få av disse er fulgt opp. Stortinget kom i vår med 12 anmodningsvedtak til regjeringen. Få av disse er også fulgt opp.

– Det er veldig bra at Lov om god handelsskikk endelig er innført og at regjeringen viser en sterk vilje til å innføre nye tiltak. Men det finnes mange gode tiltak på vent som hadde fortjent større prioritet og fokus.

Bondelagslederen er redd for at dette forbudet tar fokus bort fra mer treffende tiltak.

– Det er nok av gode tiltak å velge mellom. Prioriter arbeidet med disse forslagene og legg forslaget om forbud i en skuff, oppfordrer Gimming.