Lagmannsretten doblet erstatningen

Av Per Ole Ranberg,
  • Tips en venn om denne siden

Agder Lagmannsrett har talt, grunneiere langs E18 skal ha nesten dobbelt så mye erstatning som tingretten ville.

Illustrasjonsfoto E18, Harald LieUtbyggingen av E18 i Vestfold fra Gulli i Tønsberg til Langåker mellom Sandefjord og Larvik har krevd sin jord. Den 24 km lange strekningen har lagt beslag på 525 dekar dyrka mark, 120 dekar skog og 95 dekar annet areal.

Mange eiendommer berørt

 

Ialt 110 eiendommer blir berørt av utbyggingen i form av permanente eller midlertidige arealinngrep. Av disse har saken blitt løst i minnelighet for mer enn halvparten av eiendommene.

Da Tingretten i Tønsberg i oktober 2012 avsa skjønn, omfattet dette 47 eiendommer.

Krav om overskjønn

12 grunneiere krevde overskjønn med utgangspunkt i erstatningen for dyrka mark og for juletreproduksjon. Da Agder Lagmannsrett behandlet overskjønnet, var såvel de omtalte 12 partene som motparten Statens Vegvesen enige om at "grunnerstatningene så langt det er begjæert overskjønn, som alminnelig utgangspunkt skal baseres på den objektive bruksverdien som landbrukseiendommer anvendt i samsvar med rettspraksis."

Vegvesenet: produksjon som før

Statens Vegvesen la for sin til del grunn at den aktuelle bruk av eiendommene vil bli videreført, og at det heller ikke var grunnlag for å regne med noen fremtidig avlingsøkning eller realprisøkning.

Erstatning langt under vanlig nivå

De berørte partene pekte for sin del på at de erstatninger tingretten har fastsatt på rundt 20 kroner per kvm ligger vesentlig under nivået i nyere avgjørelser fra lagsmannsretten i distriktet.

Eier spiller ingen rolle

Agder Lagmannsrett peker i sin avgjørelse på at "man bør ta utgangspunkt i egenskaper ved eiendommen i samsvar med det synspunkt at det er det avståtte areals verdi som varig inntektsgivende aktivum som skal erstattes uansett hvem som er eier på tidspunktet for avståelsen".

Godt grunnlag for økt avkastning

I overskjønnet sier Lagmannsretten videre at den baserer verdsettelsen av disse eiendommene på fortsatt utnyttelse av arealene til planteproduksjon. Det er imidlertid etter eiendommens beskaffenhet et godt grunnlag for å oppnå en økt avkastning ved å ta i bruk et annet vekstskifte enn å basere seg hovedsakelig på fortsatt kornproduksjon. I tillegg til korn er arealene svært godt egnet til produksjon av frø og konserveserter, heter det.

Krav om større avkastning

Ikke nok med det, Lagmannsretten skriver videre at de anser "det påregnelig at en alminnelig fornuftig bonde vil ta eiendommen i bruk til slik produksjon. Det stilles stigende krav til lønnsomhet i landbruket, og en som vil satse på landbruk som heltids beskjeftigelse vil i større grad enn det som har vært vanlig mange steder hittil, planlegge en produksjon som gir en større avkastning enn ren kornproduksjon."

Oppsummering:

  • Advokat Karl Wahl-Larsen førte saken for partene som krevde overskønn.
  • Per Boe Guren var partenes sakkyndige.
  • Erstatningen for arealene som har blitt brukt til kornproduksjon ble endret fra om lag 20 kroner per dekar til om lag 38 kroner per kvm.

 

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Askeladdvinner Fredrik Bye sammen med Knut Nordmo og Lars Petter Bartnes.

Gründerpris til landbruksfilmskaper

Årets vinner av Askeladdprisen er en gründer som lever av å vise fram landbruket. For Fredrik Bye ble filmen han laget av det lokale maskinlaget startskuddet for å få film- og bildeproduksjon som levebrød.

Årsmøte 2018 salen

Høydepunkter fra generaldebatten

Markedsregulering, omdømme, dyrevelferd og klima er bare noen av de mange temaene som engasjerte delegatene i generaldebatten på årsmøtet.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
20
Juni

Generalforsamling i BS

Landbrukets hus
Onsdag
20
Juni

Styremøte i Norges Bondelag

Landbrukets hus
Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek

Våre samarbeidspartnere