Krenking av eiendomsvernet til retten

Av Per Ole Ranberg,
  • Tips en venn om denne siden

Statens krenking av eiendomsvernet gjennom tomtefesteloven blir gjenstand for to viktige saker i Oslo tingrett.

Illustrasjonsfoto: Per Ole ranbergTomtefestelovens etterhvert så kjente paragraf 15 andre ledd som omhandler regulering av festeavgift etter 1. januar 2002, blir nå gjenstand for to rettsrunder i Oslo tingrett.

Det er Morten Bøvre i Stavern og Jorunn og Einar Hegdahl i Skjærhalden (Hvaler i Østfold) som gjennom sin advokat Sveinung O. Flaaten i advokatfirmaet Hjort DA som krever erstatning etter krenkelse av Den europeisek menneskerettskonvensjonen.

Griper inn i avtalte rettigheter

- Det innhold Høyesterett tilla paragraf 15 andre ledd griper inn i avtalte rettigheter med den virkning at all realverdistigning på tomten tilfaller fester og intet av realverdistigningen tilfaller bortfester (grunneier), til tross for at avtalebesemmelsen gir grunneier rett til realverdistigning på tomten gjennom tomteverdiregulert festeavgift, går det fram av stevningene.

Krenkelse av eiendomsvernet

Den europeiske Menneskerettsdomstolen avsa på sin side en dom i juni 2012 der paragraf 33 i tomtefesteloven ble ansett for å innebære en krenkelse av eiendomsvernet.

I de to sakene inneholder erstatningskravet

  • Tap i form av inntekter som er uteblitt og som fremover vil utebli
  • Tap i form av utgifter som er påført i anledning den rettstvist som ble avsluttet med Høyesteretts dom
  • Utgifter til juridisk bistand.

Grunnlaget for erstatningskravene

Krenkingen av eiendomsvernet blir begrunnet på denne måten:

  • All realverdiøkning på tomten tilfaller fester, i det tomteverdien på reguleringstidspunktet i sin helhet holdes utenfor ved fastsettelse av ny festeavgift
  • Festeavgiftene er meget lave sett i forhold til råtomtenes markedsverdi
  • Lovbestemmelsen med det innhold Høyesteretts flertall tilla den, har vilkårlige utslag og virkninger.

Myndighetene kan ikke skalte og valte med eiendomsretten

- Sakene er meget viktig som et klart signal til norske myndigheter om at eiendomsretten ikke kan skaltes og valtes med etter politikernes eget forgodtbefinnende i politiske lovprosesser. Det har vi dessverre sett har vært tilfelle i lang tid, og uansett hvilken regjering eller stortingsflertall som har regjert, sier juridisk fagsjef i Norges Bondelag, Ole Jacob Helmen. - Slik sett vil eiendomsvernet måtte undergis en mye grundigere vurdering i politiske prosesser når eiendomsretten berøres av politiske beslutninger. Og da får vi håpe at signalene fra den nye regjeringen om å styrke eiendomsretten ikke bare blir tomme ord på områder som virkelig har stor betydning for norske grunneiere, sier Helmen og viser til at alle byrder som rovdyrproblemet påfører norske grunneiere uten at skader og ulemper dekkes fullt ut. - Her har staten lempet alle rådighetsinnskrenkninger på grunneierne uten kompensasjon, sier han.

Staten har ansvaret

- Det er Staten som er ansvarlig for det økonomiske tapet grunneier har lidt ved å måtte innrette seg etter tomtefesteloven (paragraf 15, andre ledd) med det innhold lovbestemmelsen er tillagt av Høyesteretts flertall, og som altså er i strid med menneskeretstkonvensjonen, går det fram av dokumentene.

Les også:

Kontaktperson i Norges Bondelag: Ole Jacob Helmen

Bondelagets fagside tomtefeste

 

 

Støtter felling innenfor ulvesona

Rovviltnemndene i Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold går inn for å ta ut tre revirer innenfor ulvesona under vinterens lisensjakt. – Nemndene tar ansvar og følger opp Stortingets politikk, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i styret i Norges Bondelag.

Kornet tørker bort på Romerike.

For seint for kornet

Årets kornavling kan bli om lag halvparten av det normale, mens mye av graset fortatt kan berges.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
20
Juni

Generalforsamling i BS

Landbrukets hus
Onsdag
20
Juni

Styremøte i Norges Bondelag

Landbrukets hus
Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek

Våre samarbeidspartnere