Kan bli store endringer i markedsordningene
Er det melk eller korn som skal ikke lenger skal ha målpris? Avgjørelsen tas i jordbruksforhandlingene, og i dag kom kunnskapsgrunnlaget for å ta beslutningen.
Det er en partssammensatt arbeidsgruppe som har hatt ansvar for å utrede endringer i markedsordningene for melk og korn i lys av WTO-avtalens begrensninger for internstøtte. - Vi ønsker i utgangspunktet ikke disse endringene, men må sikre oss at ikke WTO blir stående i veien for prisutvikling på kjerneprodukter fra norsk landbruk, sier Bodhild Fjelltveit. Hun er nestleder i Norges Bondelag og har sittet i arbeidgruppa sammen med næringspolitisk sjef Sigrun Pettersborg.
Arbeidsgruppa har hatt representanter fra LMD, Finansdepartementet og Norsk Bonde- og Småbrukarlag i tillegg til Bondelaget, og fikk sitt oppdrag i juni. Nå har de levert en rapport som vurderer flere alternativer for endringer i målprissystemet for korn og/eller melk. Faggrupper for både melk og korn har gjort et utredningsarbeid som er grunnlaget for vurderingene her. De har sett på flere ulike modeller, men arbeidsgruppa er tydelig på hvilke kriterier som bør tas hensyn til når vi i jordbruksforhandlingene skal avgjøre hvilke endringer som skal gjøres.
Ønsker innspill
Arbeidsgruppa har ikke konkludert med hvilke varer det skal gjøres endringer for, det skal først landes i årets jordbruksforhandlinger. Men gruppa har pekt på hvilke modeller som i størst grad oppfyller kriteriene. Norges Bondelag skal diskutere dette videre i vår, gjennom hele innspillsprosessen som er i gang.
Lokallag og fylkeslag i Norges Bondelag er bedt om å ta med sine anbefalinger i innspillene til jordbruksforhandlingene.
- Dette er et godt grunnlag for arbeidet videre, og beslutningen tas av partene i jordbruksforhandlingene, sier Bodhild Fjelltveit
Målprisene regnes i WTO som prisstøtte, hvor det er et tak på hvor mye hvert land kan gi i slik støtte. For Norge ligger dette taket fast på 11 449 mill kr, og etter hvert som målprisene har økt, har man måttet ta ut varer fra målprissystemet. Sist man gjorde dette var i 2021, da ble svin tatt ut. Nå er taket igjen nådd, med kun to varer igjen – melk og korn. Det vil si at hvis man ikke tar ut en eller begge disse, vil man ikke kunne øke målprisene. Det er med andre ord ikke noe alternativ å ikke gjøre noe.
- Vi er glade for at det både er trukket fram mange muligheter fra faggruppene, men også at arbeidsgruppa er samstemt om hva vi må legge vekt på når avgjørelsene skal tas, sier Bodhild Fjeltveit.
I tillegg til at endringene må ha en betydelig effekt på hva slags støttenivå Norge rapporterer til WTO, må modellen kunne stå seg over tid og tåle endra omgivelser. Det må fortsatt være mulighet for prisutvikling for primærprodusenten, samtidig bør markedsregulator kan utføre sin rolle med prisansvar. Arbeidsgruappa har vært særlig opptatt av hvordan vi kan unngå å øke risikoen for bonden framover.
Andre viktige stikkord er minst mulig økning i prisrisikoen, størst mulig forutsigbarhet, og balansen mellom rettigheter og plikter i markedsreguleringa. Samla må nye prismodeller opprettholde muligheten for å gjennomføre vedtatt landbrukspolitikk, særlig målene om matsikkerhet, sjølforsyning og et landbruk over hele landet.
