HØR OGSÅ LANDBRUKSPODDEN OM WTO

Verdens handelsorganisasjon (WTO) har 164 medlemsland, deriblant Norge. Medlemslandene dekker til sammen 98 prosent av verdenshandelen. Formålet er å få handelen til å gli så lett, forutsigbart og fritt som mulig. Vi er bundet til avtaler på flere områder når det gjelder handel gjennom avtaler inngått i WTO.

For at norske landbruksvarer skal være konkurransedyktige mot importerte varer må vi ha et importvern som sikrer en prispreferanse for norske varer. Importvernet er utformet ved at det ilegges toll på landbruksvarer. WTO setter et makstak på hvor høy tollsats vi kan ha på enkeltprodukt og noen minimumskvoter vi må ha.

Dette er en av de viktigste sakene på flere år som vi skal ha direkte inn i jordbruksforhandlingene. Dette kommer til å påvirke landbrukspolitikken og bonden i mange år framover.

Egil Christopher Hoen, 1. nestleder i Norges Bondelag

– WTO legger noen rammer for landbrukspolitikken som påvirker hva slags tollvern vi kan ha, og det påvirker hvordan vi innretter virkemidler og støtteordninger over jordbruksavtalen, sier Sigrun Pettersborg, næringspolitisk sjef i Norges Bondelag.

Tre ulike bokser - den gule er den vi må diskutere nå

WTO deler støtten til jordbruket inn i tre ulike bokser etter hvor handelsforstyrrende de mener den er -  en gul, en blå og en grønn boks. Den gule boksen er den som blir diskutert nå, for den er snart full, og det kan derfor bli aktuelt å ta ut enda et produkt fra målprissystemet. Men først – her er en forklaring på boksene:

Gul boks:

Målprisproduktene ligger i gul boks, og fyller opp det meste av denne. Melk utgjør den klart største andelen. Siden målprisen er statlig styrt blir den regnet som støtte, selv om den ikke vises på et budsjett. I tillegg kommer ren budsjettstøtte som grunntilskudd, tilskudd til ull og frakttilskudd. Det er satt et tak på hvor mye støtte hvert medlemsland kan ha. For Norge er dette 11,4 milliarder kroner. Brytes denne grensa kan andre medlemsland bringe Norge inn for WTOs tvisteorgan. Norge har flere ganget stanget i taket. Da har man fjernet målpriser på blant annet storfe, lam, egg og svin.

Blå boks:

Blå støtte blir også regnet som handelsforstyrrende, men er tillat så lenge de er underlagt produksjonsbegrensninger i form av et fast areal, avling eller antall husdyr eller at tilskuddet gis til bare 85 prosent av produksjonen. I blå boks ligger:

  • Driftstilskudd for melk og ammeku
  • Distriktstilskudd for melk og kjøtt
  • Husdyrtilskudd
  • Kvalitetstilskudd for lam og storfekjøtt

Grønn boks:

Denne støtten regnes ikke som handelsforstyrrende, eller bare minimalt handelsforstyrrende. Det er ikke satt noe tak for hvor mye grønn støtte et land kan gi. I grønn boks ligger blant annet:

  • Kulturlandskapstilskuddet
  • Arealtilskudd
  • Velferdsordningene
  • Investeringstilskudd
  • Regionale miljøprogram
  • Beitetilskudd
  • Tilskudd for forskning og rådgivning

– Det er den gule boksen som er utfordringen og som vi fokuserer mest på. Den gjør at vi må tenke gjennom hva slags endringer vi trenger å gjøre for å ikke nå de begrensningene til neste år, forklarer Pettersborg.

– Hele intensjonen til WTO er mer handel og lavere barrierer, mens vi i Norge ønsker å beskytte egen matproduksjon og ha høyere barrierer, legger Egil Christoffer Hoen til, som er 1. nestleder i Bondelaget.

Skal melk eller korn ut av gul boks?

Som følge av den voldsomme prisveksten de siste årene har målprisene økt en god del de siste jordbruksoppgjørene og den gule boksen er nok en gang blitt full.

– Det er derfor satt ned en arbeidsgruppe etter årets jordbruksforhandlinger som skal se på om vi eventuelt skal ta ut enda et produkt fra gul boks, sier Hoen.

I arbeidsgruppa sitter blant annet Sigrun Pettersborg og 2. nestleder i Norges Bondelag, Bodhild Fjelltveit, sammen med representanter fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag og staten.

– Dette er noe som kommer til å være viktig i vårt interne innspillsarbeid fram mot jordbruksforhandlingene. Det er for så vidt ikke WTO vi konsentrerer oss om. Heller hvordan vi kan få best mulig markedsordninger og størst mulig sikkerhet for bonden og de landbrukspolitiske målene innenfor et nytt system. Hva er det som er viktig at vi tar hensyn til når vi skal finne alternativer for målpris for enten korn eller melk, spør Pettersborg.

Til slutt havner saken hos forhandlingsutvalget, som Hoen er en del av.

– Dette er en av de viktigste sakene på flere år som vi skal ha direkte inn i jordbruksforhandlingene. Dette kommer til å påvirke landbrukspolitikken og bonden i mange år framover. Vi må få et godt system rundt varen som må ut av målprissystemet. Vi må sørge for en forutsigbarhet. Vi må forholde oss til markedet, men vi ønsker oss ikke priser i norsk landbruk som svinger mye opp og ned hele tiden, avslutter Hoen.