Den høye temperaturen blant europeiske bønder har ført til flertallige traktor-blokader på europeiske veier, og møkkspredning foran offentlige bygg i protest. I den siste episoden fra Landbrukspodden har vi invitert politisk kommentator Anne Ekornholmen fra Nationen, og leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming, for å diskutere hvilke bakenforliggende grunner det er for opptøyene, og hvilke paralleller det kan ha til Norge.

HER KAN DU HØRE LANDBRUKSPODDEN OM URO I EUROPA

Man ser en ketchup-effekt, hvor det kommer mye på en gang for bøndene i de landene, og det blir sterke protester. Samtidig ser vi at det er mange færre protester i de nordiske landene som har hatt en litt annen holdning og, hvor vi gradvis løfter standarden på produksjon.

Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag.

Store variasjoner mellom land

– Det er klart det er dramatisk, sier Anne Ekornholmen. 

Hun er politisk kommentator i Nationen, og er gjest i ukens episode i Landbrukspodden, som denne uken tar for seg uroen blant bøndene i Europa vi har sett denne vinteren.

– Det har pågått og vokst over tid, og så har det eskalert i forbindelse med strengere klimakrav som gjør ting vanskelig. Og ikke minst i etterkant av Ukraina-krigen, som legger press på gjødselpriser og andre ting som er innsatsfaktorer, og dermed gjør lønnsomheten enda lavere, forklarer Ekornholmen.

Med seg i studio sitter leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming, som også ser denne utviklingen blant sine europeiske kolleger.

– Det er en ganske stor variasjon mellom ulike land, hva de opplever som veldig krevende, og hva de demonstrerer mot. Hvor det i bunn ligger en frustrasjon over en svak lønnsomhet, og at bønder opplever at de ikke får ta del i den velstandsutviklingen som resten av samfunnet opplever, forteller Gimming.

 

Norske tilstander

I episoden diskuterer de ulike grunner til demonstrasjonene og hvilke paralleller de har til Norge og Norden.

– Det er jo nettopp det at vi har et helt annet system i Norge, vi har en annen mulighet til å påvirke våre egne rammebetingelser. Ikke bare de økonomiske tallstørrelsene i kroner og øre i tilskudd, men også på tempoet på innretning på regelverk. Eksempelvis miljøkrav, klimakrav osv. De har vi direkte påvirkningskraft på, forklarer Gimming.

– Det at vi har et forhandlingssystem, og har regler og ritualer for hvordan dette her skal foregå, det gjør jo at avstanden mellom norske bønder og norske myndigheter er mye kortere enn i andre europeiske land. Det å innføre regler uten å la næringa bli hørt – det har jo ikke skjedd i Norge, det gjør det selvfølgelig enklere for at man kan snakke sammen, understreker Ekornholmen.

I den litt over 30 minutter lange episoden får du høre mer om hvordan implementering av forordninger i EU påvirker europeiske bønder ulikt, hvordan ulike europeiske land har mulighet for å påvirke EU sin landbrukspolitikk, og hvordan dette skiller seg fra Norden og Norge. God lytting!