Helgesen svarer ikke på Stortingets bestilling

Publisert 27.02.2017
  • Tips en venn om denne siden

Vidar Helgesen og Lars Petter Bartnes fotografert ved en tidligere anledning. Nå er de svært uenige i den videre retninga for ulvepolitikken.

Forslaget vil gjøre det vanskeligere å oppnå Stortingets vedtatte bestandsmål for ulv og svarer dermed ikke på Stortingets bestilling.

Det mener Norges Bondelag som også påpeker vesentlige mangler i utredningen som ligger til grunn for Vidar Helgesens forslag om endringer i naturmangfoldloven.

Den 22. februar foreslo klima- og miljøministeren flere endringer i naturmangfoldloven for å gjøre det enklere å drive lisensjakt på ulv for å oppnå Stortingets vedtatte bestandsmål for ulv. Statsråden har tidligere hevdet at det ikke har vært lovhjemmel for å oppfylle Stortingets vedtatte bestandsmål.

Advarer mot å støtte forslaget

Nå advarer Norges Bondelag om at Helgesens forslag tvert imot vil gjøre det vanskeligere, og advarer partiene bak ulveforliket på Stortinget som å støtte forslaget. Organisasjonen advarer også om store mangler i utredningen som ligger til grunn for forslaget.

- I stedet for å svare på Stortingets bestilling om å treffe tiltak som gjør at lisensjakta på ulv kan skje i henhold til Stortinget mål, foreslår Helgesen i realiteten å gjøre uttak av ulv enda vanskeligere. Vi har den hjemmelen vi trenger for en forsvarlig ulveforvaltning, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

Han reagerer på at departementets egne merknader går i retning av å snevre inn handlingsrommet for å felle ulv.

- Blir departementets merknader til det nye lovforslaget stående som forarbeider til naturmangfoldloven vil det blir vanskeligere å regulere ulvebestanden både i og utenfor ulvesona, sier Bartnes.

Drøftelsen fra departementet forutsetter at dagens lovverk er til hinder for å gjennomføre rovviltnemndenes vedtak, og at de hensynene som kan vektlegges i skadevurderingen er begrenset. Norges Bondelag er ikke enig i dette, men frykter at det vil bli den gjeldende forståelsen dersom lovendringen med tilhørende lovforarbeid innføres. Dette vil også kunne begrense muligheten for lisensjakt også utenfor ulvesona.                                                                                                                                                                                                                                 

Mangelfullt utredningsarbeid gir økt risiko for mindre jaktadgang

Lovforslaget fra Klima- og miljødepartementet (KLD) skal gi adgang til «fangst, forvaring og annen skjønnsom bruk». Tilsvarende ordlyd fremgår av Bernkonvensjonen. Men verken ordlyden i lovforslaget fra KLD eller i Bernkonvensjonen gir adgang til jakt. Det er dermed et juridisk spørsmål hvorvidt adgang til jakt kan innfortolkes i begrepene «fangst», «forvaring», eller «annen skjønnsom bruk».

Den eneste rettskilden som foreligger som taler for at jakt omfattes av den foreslåtte lovendringen i naturmangfoldloven, er en avgjørelse fra den Högsta förvaltningsdomstolen i Sverige foretatt i 2016. Den rettskildemessige vekten av avgjørelsen usikker, og det er mulig at EU og The Standing Committee ikke vil si seg enig i en slik lovtolkning.

- Avgjørelsen fra Sverige ikke er til hinder for at det på et senere tidspunkt blir problematisert om jakt faktisk er i samsvar med Bernkonvensjonen. Det er svært problematisk at Klima- og miljødepartementet overhodet ikke problematiserer denne risikoen i sitt høringsnotat, sier Lars Petter Bartnes.

Norges Bondelag leverer høringsuttalelse på foreslått endring i Naturmangfoldloven innen fristen 27. februar kl 24.00.

Kornet tørker bort på Romerike.

For seint for kornet

Årets kornavling kan bli om lag halvparten av det normale, mens mye av graset fortatt kan berges.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Askeladdvinner Fredrik Bye sammen med Knut Nordmo og Lars Petter Bartnes.

Gründerpris til landbruksfilmskaper

Årets vinner av Askeladdprisen er en gründer som lever av å vise fram landbruket. For Fredrik Bye ble filmen han laget av det lokale maskinlaget startskuddet for å få film- og bildeproduksjon som levebrød.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
20
Juni

Generalforsamling i BS

Landbrukets hus
Onsdag
20
Juni

Styremøte i Norges Bondelag

Landbrukets hus
Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek

Våre samarbeidspartnere