Grøntutvalget: Norskandelen skal opp!
Med bakgrunn i vekstambisjonen for næringen foreslår Grøntutvalgets ferske rapport en rekke tiltak for å øke norskandelen.
«Rapport fra rådgivende utvalg for innovasjon, vekst og økt norskandel i grøntsektoren» ble fredag overlevert digitalt til partene i jordbruksoppgjøret. Mandatet for utvalget har vært å tegne et langsiktig og overordnet bilde av de muligheter og barrierer grøntsektoren som helhet står overfor.
"Utvalgets ambisjon for totalmarkedet fram mot 2035 er «fem om dagen», jamfør det eksisterende myndighetsmålet. Overført på hele sektoren gir dette en vekstambisjon på 75 prosent. Samtidig følger det av mandatet at norskandelen skal vokse. Utvalget mener at en vekstambisjon for norskandelen bør være 50 prosents økning", heter det i rapportens innledning.
Rapporten handler i stor grad om å øke etterspørselen av norsk frukt og grønt hos forbrukere og i de ulike markedskanalene og øke norskandel. Videre er et mer robust landbruk enormt viktig, noe koronasituasjonen er en daglig påminner om. Bjørn Gimming, nestleder i Norges Bondelag og medlem av Grøntutvalget
Rapporten påpeker et stort behov for å tenke nytt om norsk grønt og vilkårene for innovasjon og vekst. Med bakgrunn i den langsiktige vekstambisjonen for næringen, foreslår utvalget en rekke tiltak og tiltaksområder.
Et mer robust landbruk
Under alle kriser er det de grunnleggende behov som kommer først, og koronavisruset gjør det klart at en robust grøntsektor har avgjørende betydning.
Det er i øyeblikket store utfordringer i tilgangen på arbeidskraft, og ulike krefter engasjerer seg nå i å hjelpe dette. Men, også med dette løst, finnes det vesentlige risikoer og sårbarheter i grøntsektoren som må adresseres på sikt.
Bjørn Gimming, nestleder i Norges Bondelag og medlem av Grøntutvalget
Styrking av produsentøkonomi og rekruttering
Produsentene i grøntnæringen opplever stor grad av usikkerhet som følge av faktorer utenfor deres kontroll.
Koronaviruset har skapt store utfordringer i forbindelse med tilgangen på arbeidskraft. For å øke forutsigbarheten på sikt, må vi ta i bruk nye produksjonsmetoder, inkludert teknologiske løsninger, for eksempel plukkeroboter for jordbær, høsteplattform for epler og mekanisk høsting tomat og lette selvgående maskiner. Sektoren er god på å ta i bruk nye løsninger, dette må vi gjøre i enda større grad.
Bjørn Gimming, nestleder i Norges Bondelag og medlem av Grøntutvalget
Kvalitetsøkning, produktutvikling og utvidede sesonger
Målet er bedret kvalitet i en utvidet periode sammenlignet med i dag. Videre er det potensial for å dyrke nye arter og sorter i større deler av Norge.
- For norskproduserte varer er det et stort potensial for å utvide salgssesongen. I noen tilfeller vil dette kreve tilpasninger av plantematerialet og dyrkingsmetoder, andre ganger handler det om bedre forhold for lagring og pakking, forteller Bjørn Gimming.
Korona først
Gimming understreker at landbruket skal hanskes med utfordringer i prioritert rekkefølge, og henviser til den pågående korona-pandemien:
Rapporten inneholder en rekke tiltak for å øke produksjon, norskandel og forbruk av norsk frukt og grønt. Og det ser vi fram til å snakke mer om. Men gitt situasjonen vi er i nå, må diskusjonen handle om forsyning. Både markedet og forbrukere trenger mat, så nå gjelder det å plante, så, høste og produsere norsk frukt og grønt.
Bjørn Gimming, nestleder i Norges Bondelag og medlem av Grøntutvalget