E6 må bygges som flomvoll

Av Per Ole Ranberg,
  • Tips en venn om denne siden

-Klimautfordringene vil ikke bli mindre. Det må få konsekvenser for utbygging av infrastruktur og vannlagring.

Fra Nord-Gron, foto: Marthe Dypdalen.-Det er tydelig, sier Bondelagets andre nestleder Brita Skallerud, - at vi er lite forberedt på hva som kan være framtida vår. Klimautfordringene vi har opplevd de siste åra med store nedbørsmengder og flom i store områder viser hvor sårbart samfunnet  Norge er, og hvor lite forberedt vi er på hva som blir en del av framtida vår. Da er det snakk om å handle for å forebygge, og det arbeidet må starte nå. For eksempel i form av at utbedringen av E6 gjennom Gudbrandsdalen skjer ved at veien bygges som flomsikring.

Nye og større utfordringer

Andre nestleder Brita Skallerud, foto: Randi Undseth.-Vi må være forberedt på at klimaendringene vi nå opplever, gir samfunnet helt andre og nye utfordringer, understreker Skallerud.-  I 2011 steg temperaturen i gjennomsnitt med 1,9 grader, og nedbøren var 135 prosent av et normalt år. Samtidig førte skydekket til betydelig mindre solinnstråling. Resultatet erfarte vi i form av langt lavere matkornandel, vi måtte importere fôrkorn, graskvaliteten ble dårlig.

Hele samfunnet rammes

Når Østlandet og Sørlandet får mye regn, flom og jordras, rammes hele samfunnet. Det er påfallende, sier Skallerud, - at garder som har vært drevet i seks generasjoner uten at vannet har gjort skade, plutselig opplever store bekker over tunet og jordene.

Legg bort kjepphestene

-Da handler det kort og godt om at alle involverte parter må legge bort kjepphestene, og tenke fornuftig på hvordan dette løses i framtida. Det handler om matsikkerhet, og det handler om sikkerhet for det enkelte menneske. Vår største utfordring er utvilsomt kravet om økt matproduksjon for en voksende befolkning, og da må vi forberede oss på en klimasituasjon der temperaturen stiger, nedbørsmengden- og intensiteten øker. Det samme gjør vinden, sier Skallerud som skisserer disse tiltaka for framtida:

  • Det må bygges ut mer vannmagasinkapasitet i fjellområdene, slik at vi kan regulere mer i flom og tørkesituasjoner.
  • Infrastrukturen må bedres, veier må bygges på fjell og ikke på jord.
  • Såkornlageret må bli større for å ha nok sorter til om-såing.
  • Vi må få tilbake treskeren, småmaskinen og låvetørka på gårder i kornområdene.
  • Det må utvikles en lettere maskinpark med bedre flyteevne.
  • Etablere det vedtatte beredskapslageret for korn.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Vannføringen har økt i Glomma siden 1975.

Vi har hatt flaks

- Mange er rammet, men vi har hatt flaks denne gangen, sier Brita Skallerud. - Hadde vi hatt en normal vannmengde i magasinene, ville flommen blitt langt større. Magasinene var tappet ned til 24 prosent, noe som gjorde at vannmengdene ble dempet. Hadde det regnet noen dager til, ville skadeomfanget blitt enda større og byer som Drammen, Kongsberg, Hamar og Lillestrøm ville fått store problemer. Når klimaendringene kommer for alvor kan vi ikke basere oss på flaks; vi må få opp en helt annen lagringskapasitet for det stille vannet, og det må lages en nasjonal plan for å takle det ville vannet og regnmengdene i de mindre vassdragene, sier andre nestleder Brita Skallerud.

Kontaktperson i Norges Bondelag: Brita Skallerud

SLFs oversikt over skadeomfang

 

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Askeladdvinner Fredrik Bye sammen med Knut Nordmo og Lars Petter Bartnes.

Gründerpris til landbruksfilmskaper

Årets vinner av Askeladdprisen er en gründer som lever av å vise fram landbruket. For Fredrik Bye ble filmen han laget av det lokale maskinlaget startskuddet for å få film- og bildeproduksjon som levebrød.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
20
Juni

Generalforsamling i BS

Landbrukets hus
Onsdag
20
Juni

Styremøte i Norges Bondelag

Landbrukets hus
Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek

Våre samarbeidspartnere