Dette er våre innspill til ministeren

Publisert 16.01.2014
  • Tips en venn om denne siden

Forenklinger? Større konsesjoner? Styrking av eiendomsretten? Bondelaget ble utfordret til å uttale seg om flere områder i landbruket.

Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug på konferansen «Mat og landbruk 2014». Foto: Sigrun Farstad Gregori

I et av de første møtene med Sylvi Listhaug ble Bondelaget utfordret til å uttale seg om flere områder i landbruket hvor statsråden vil endre, eller vurderer å gjøre endringer. Bondelaget er tydelig på at den beste arenaen for dialog og samhandling er jordbruksforhandlingene, men velger likevel å gi statsråden noen foreløpige svar på utfordringene.

Brevet finner du her.

Hva mener Bondelaget om å lette opp produksjonsbegrensinger i konsesjoner og kvoter?

Bondelaget mener det vil være ulønnsomt å utvide konsesjonsgrensene slik situasjonen i dag.  Mange nyinvesterte bygninger og få muligheter til økte avsetninger på kort sikt vi gi økt produksjonsoverskudd og presset økonomi dersom grensene økes. Spesielt utsatt vil unge familier med høy gjeld være.

Hensynet til å kunne utnytte de nasjonale produksjonsressursene på en best mulig måte gjør at Bondelaget også advarer mot å heve kvotetaket på melk. Sentralisering av gårdsbrukene fører til at grasressursene blir dårligere utnyttet.  Et gjennomsnittlig samdriftsbruk kan vokse 4-5 ganger allerede med dagens kvotetak.   

Målretting og forenkling av virkemidler?

Bondelaget er støtter opp om forenklinger som effektivt bidrar til å oppnå prioriterte mål for landbruksnæringa, men er likevel tydelige på at disse forenklingene ikke må rokke ved bærebjelkene i landbrukspolitikken.

Gjøre landbruket mindre avhengig av støtteordninger?

Bondelaget viser til matproduksjonen er basisen for alle tilleggsnæringer som utvikles på norske gårdsbruk og mener derfor at statsråden bør prioritere arbeidet med å videreutvikle dagens inntektsmuligheter:

  • Skape gode muligheter for markedsinntekter. Viktig er det da å videreføre dagens tollregime.
  • Øke og målrette statlige overføringer ytterligere mot mengde og kvalitet
  • Bedre investeringsmuligheter
  • Iverksettelse av lov om god handelsskikk i matvarekjeden

Kostnadsreduksjoner gjennom skatteletter og avgiftsreduksjoner?

Bondelaget viser til at regjeringens skatte- avgiftpolitikk for 2014 fører til betydelig økte kostnader for bøndene ved økte drivstoffavgifter reduserte avskrivningsmuligheter ved arveoppgjør. Bondelaget støtter regjeringens ambisjon om å ”redusere skattesatsen ved salg av virksomheter i jordbruk til ordinær kapitalbeskatning”. 

Styrke eiendomsretten?

Bondelaget deler regjeringens mål om å styrke eiendomsretten, og mener den må utvikles slik at mulighetene for aktiv og lønnsom næringsvirksomhet sikres.  I den sammenheng er det avgjørende med et strengt jordvern.  Driveplikten er også en nødvendig forutsetning for å holde jordbruksarealet i hevd.

Unge som vil drive aktivt landbruk må også sikres adgang til landbrukseiendommer. Derfor er Bondelaget kritiske til å avvikle priskontroll, delingsforbud og boplikt fordi dette vil kunne føre til at de som ønsker å satse i næringa blir utkonkurrert av kapitalsterke interesser som har andre hensikter enn å drive matproduksjon på jordbruksarealene.

Kompetanseutvikling?

Bondelaget understreker at landbruket er ei kompetansenæring og har i likhet med statsråden fokus på utvikling av kompetanse. Det mest kritiske i dag er at det utdannes for få folk innen agronomiske fag. Incentiv som styrker rekruttering, og anerkjennelse av agronomikompetansen er avgjørende. Det er derfor viktig med et bredt utdanningstilbud, tilpasset en sammensatt målgruppe. Bondelaget ønsker å ta aktivt del i utforming av fremtidig utdanning.

Se også: Advarer Listhaug mot å ødelegge den norske landbruksmodellen.

Kornet tørker bort på Romerike.

For seint for kornet

Årets kornavling kan bli om lag halvparten av det normale, mens mye av graset fortatt kan berges.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Askeladdvinner Fredrik Bye sammen med Knut Nordmo og Lars Petter Bartnes.

Gründerpris til landbruksfilmskaper

Årets vinner av Askeladdprisen er en gründer som lever av å vise fram landbruket. For Fredrik Bye ble filmen han laget av det lokale maskinlaget startskuddet for å få film- og bildeproduksjon som levebrød.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
20
Juni

Generalforsamling i BS

Landbrukets hus
Onsdag
20
Juni

Styremøte i Norges Bondelag

Landbrukets hus
Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek

Våre samarbeidspartnere