Dette er Stortingets mål for landbruket

Publisert 04.12.2013
  • Tips en venn om denne siden

Økt matproduksjon og bedre lønnsomhet er noen av målene Stortinget har for det norske landbruket.

Det er nå nesten en måned siden regjeringen Solberg la frem sine tillegg til det rødgrønne statsbudsjettet for 2014. I går behandlet næringskomiteen merknadene for landbruk- og matsektoren.

Nils T. Bjørke- Vi er glade for at næringskomiteen har klart å komme til enighet om flere gode målsettinger for landbruket. Spesielt gledelig er det at det skal arbeides for økt matproduksjon. Nå må vi arbeide videre for å få politikerne til å konkretisere dette målet. Ved neste korsvei må politikerne på at denne produksjonsøkningen skal skje på norske ressurser over hele landet, sier leder i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke.

Bred enighet om mer mat

Når det gjelder målet for norsk matproduksjon sier komiteen følgende:

"Komiteen viser til at det er bred enighet om at norsk landbruk skal ha fokus på økt matproduksjon med intensjon om økt selvforsyning. Dette har blitt trukket frem av både den rød-grønne regjeringen og Solberg-regjeringen."

- Lønnsomheten må styrkes

Et bredt flertall sier også at lønnsomheten i norsk landbruk må styrkes, og at dette kan gjøres både ved økt inntekt og lavere utgifter.

Dette utdypes av komitemedlemmene fra Høyre, FrP og KrF på følgende måte:

(...) inntektssiden blant annet kan styrkes gjennom økt målpris eller økte overføringer over dette kapittelet, innenfor rammene av fremforhandlede handelsavtaler og med hensyn til utfordringer blant annet knyttet til grensehandel. Samtidig kan utgiftene blant annet reduseres ved reduksjon i skatter og avgifter, effektiviseringstiltak og bedre avskrivningsmuligheter. Norsk jordbruk er i sterk endring. Det er et behov for en gjennomgang av virkemidlene. Riksrevisjonen har påpekt at målene for næringen ikke er nådd og at virkemidlene til dels virker mot hverandre.

Dette er det næringskomiteen mener Stortinget bør arbeide for i landbrukspolitikken:

  • økt matproduksjon
  • økt selvforsyning
  • lønnsomheten i norsk landbruk må styrkes
  • økt inntekt og lavere utgifter
  • gi incentiver til investeringer og driftsoptimalisering
  • en forutsigbar landbrukspolitikk, som gir landbruksnæringen trygghet for sine investeringer
  • legge til rette for en variert bruksstruktur (lønnsomhet uten særlig hensyn til produksjonskapasitet og bruksstruktur)
  • erkjennelse av at det er et gjensidig avhengighetsforhold mellom norsk næringsmiddelindustri og norsk landbruk
  • legge til rette for økt rekruttering
  • stabile rammevilkår for næringen
  • tilretteleggelse for at motiverte aktører kan ha anledning til å etablere seg innen næringen
  • særlig legge til rette for at unge skal ha forutsetninger for å etablere seg på bruk
  • erkjennelse av at RÅK-industrien er spesielt konkurranseutsatt industri, og er avhengig av ordninger som utjevner forskjellene mellom nasjonale og internasjonale råvarepriser når de skal konkurrere med importerte ferdigvarer med lavere tollbeskyttelse
  • rammevilkårene for norsk industri sikrer konkurranseevne

 

 

 

 

Støtter felling innenfor ulvesona

Rovviltnemndene i Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold går inn for å ta ut tre revirer innenfor ulvesona under vinterens lisensjakt. – Nemndene tar ansvar og følger opp Stortingets politikk, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i styret i Norges Bondelag.

Kornet tørker bort på Romerike.

For seint for kornet

Årets kornavling kan bli om lag halvparten av det normale, mens mye av graset fortsatt kan berges.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere