Dette er inntektstallene det strides om

Publisert 14.05.2014
  • Tips en venn om denne siden

Slik blir konsekvensene av statens tilbud for norske melke, storfe- og kornbønder.

Tirsdag ble det klart at næringa bryter forhandlingene med staten i jordbruksoppgjøret. Fv. leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag Merete Furuberg, leder i Norges Bondelag Nils T. Bjørke og landbruksminister Sylvi Listhaug (FrP). Foto: Guro Bjørnstad.

Hvilke konsekvenser statens tilbud vil ha for det norske landbruket har vært et stridstema siden det ble klart at det ble brudd i jordbruksforhandlingene tirsdag. Statsråd Sylvi Listhaug beskylder Norges Bondelag for å drive grov feilinformasjon og svartmaling av statens tilbud.

For det første er dette ikke riktig. For det andre viser påstanden at vi har svært forskjellig ambisjonsnivå for økt matproduksjon basert på norske ressurser. Under kan du lese hvorfor.

Regjeringa øker inntektsgapet

I tilbudet legger regjeringa til grunn at en gjennomsnittlig bonde skal få en inntektsvekst på 3,5 prosent eller ca. 10.700 kr. pr. årsverk. Regjeringen har rett i at dette er prosentvis samme vekst som lønnsmottakere, men lønnsmottakerne har i utgangspunktet langt høyere inntekt enn bønder. Målt i kroner er den gjennomsnittlige veksten til lønnsmottakerne 17.700. Det betyr at med regjeringas tilbud øker inntektsavstanden mellom bønder og andre yrkesgrupper.


Tar fra mange - gir til få

I tillegg til å tilby bøndene lav inntektsvekst, fordeler regjeringa bøndenes inntektsvekst skjevt.

Korn

Kornprodusentene er den gruppen som taper aller mest på dette tilbudet. Nesten uten unntak får alle reduserte inntekter, enten de er små eller store. Dette er fordi den forventede kostnadsveksten og kuttene i tilskudd er langt større enn prisøkningen på fem øre pr. kg. korn. Størst kutt får kornprodusentene i Trøndelag.

De siste 10 årene er kornproduksjonen i Norge redusert med over 20 prosent. Kornet er helt avgjørende for å kunne øke produksjonen av norsk mat – fordi dette danner basisen for mye av det fòret som husdyrene spiser.

Utslag av statens tilbud, etter inndekking av kostnadsvekst på 2,1 % for kornbruk med ulike størrelser (areal i daa) i ulike deler av landet. Klikk på bildet for flere detaljer om utregningene.

Ved å legge opp til en svekket kornøkonomi vil regjeringen øke behovet for importert kraftfòr, og dermed svekke selvforsyningen fremfor å styrke den. Norges Bondelag har som mål å øke produksjonen av norsk mat basert på de jordbruksarealene vi har her i landet. At kornbøndene nå får reduserte inntekter kan ikke vi godta.

Melk og storfe

Når det gjelder melk og kjøttfeproduksjon, blir skjevhetene i økte inntektsmuligheter veldig store som følge av regjeringas tilbud. Her tas det fra de mange og gis til noen få.

Statsråd Listhaug hevder at «tilbudet gir grunnlag for inntektsøkning for 80 prosent av alle norske melkebruk». Det kan hun ha rett i, men hva er egentlig en akseptabel inntektsøkning?  Det ministeren nemlig unnlater å fortelle er at det store flertallet av disse bare får en marginal inntektsvekst. Våre beregninger viser at mellom 75 og 90 prosent av melkebøndene i Norge vil få en inntektsendring på mellom - 5000 og + 10.700 kroner. Altså langt mindre enn hva andre yrkesgrupper får. De som produserer melk i noe mindre målestokk, og kombinerer den med annen husdyrproduksjon som sau eller ammeku vil kunne komme enda dårligere ut.

Utslag av statens tilbud, etter inndekking av kostnadsvekst på 2,1 %, for melkebruk med ulik størrelse i ulike deler av landet. Klikk på bildet for flere detaljer om utregningene.

En liten andel, knapt 10 prosent av melkebøndene, kan forvente å få en vesentlig større inntektsvekst. At så mange kommer inntektsmessig dårlig ut, samtidig med at kun noen få kommer veldig godt ut av regjeringas tilbud, kan ikke Norges Bondelag akseptere. Slik landet vårt er utformet ligger det i mange områder ikke til rette for å kunne drive melkeproduksjon i den størrelsen regjeringen prioriterer.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Askeladdvinner Fredrik Bye sammen med Knut Nordmo og Lars Petter Bartnes.

Gründerpris til landbruksfilmskaper

Årets vinner av Askeladdprisen er en gründer som lever av å vise fram landbruket. For Fredrik Bye ble filmen han laget av det lokale maskinlaget startskuddet for å få film- og bildeproduksjon som levebrød.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
20
Juni

Generalforsamling i BS

Landbrukets hus
Onsdag
20
Juni

Styremøte i Norges Bondelag

Landbrukets hus
Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek

Våre samarbeidspartnere