Bondelaget ønsker ny tomtefesteavgift med balanse mellom partene
Tomtefesteutvalgets forslag til endringer i tomtefesteloven er klar.
Tomtefesteutvalgets forslag til endringer i tomtefesteloven er klar.
Regjeringen oppnevnte den 15.2. 2013 et lovutvalg som skal foreslå endringer i tomtefesteloven. Utvalget leverte sin innstilling 15. oktober 2013.
Bakgrunnen er en dom i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) avsa 12. juni 2012 i den såkalte tomtefestesaken (Lindheim og andre mot Norge).
Tomtefestelovens §33 innebar etter endringene i 2004, at ved utløp av en festeavtale, fikk fester rett til å forlenge avtalen på uendrede vilkår. Det ble ikke tatt hensyn til tomtens nåværende eller framtidige verdi. Grunneiere hadde således ikke anledning til å fastsette ny avgift.
Foreslår flere løsninger
EMD kom frem til at dette var i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) første tilleggsprotokoll artikkel 1. Dette var et uberettiget inngrep i eiendomsretten ut fra prinsippet om «fair balance» mellom partene.
Utvalget utarbeidet ulike modeller for å fastsette en ny festeavgift ved utløp av festekontrakten. Ytterligere justering av tomtefesteloven har ikke vært en del av utvalgets mandat.
To medlemmer (Fykse og Lilleholt) anbefaler engangsløftmodellen, mens to andre (Bergem og Solheim) anbefaler kombinasjonsmodellen.
Sissel Fykse er advokatg og jobber i Norges Bondelag.
Heving av avgift med maksgrense
Engangsløftmodellen er basert på reguleringsklausulen i tomtefesteloven §15, 2. ledd. Modellen innebærer at ved utløpet av kontrakten kan bortfester fastsette ny festeavgift til viss prosent av råtomtverdien. Modellen har imidlertid et tak på 9000 i 2002-kroner (ca. 11.000 i 2013-kroner) per år.
Detter kan den nye festeavgiften reguleres etter konsumprisindeksen, men med en mulighet for bortfesteren å kreve ny regulering basert på tomteverdi når det har gått minst 30 år.
- Taket slår inn allerede ved en tomteverdi på 220.000. Modellen vil derfor være et følbart inngrep i avtalefriheten for bortfester med tomter over denne verdien. Situasjonen blir imidlertid bedre for bortfestere enn ved tvungen forlengelse med uendrede vilkår etter gjeldende paragraf 33, sier Fykse.
- Utvalget har jobbet godt og effektivt. Jeg har likevel stor forståelse for at en del grunneiere med verdifulle tomter kan bli skuffet.
- Ønsker en robust regel
Fykse og Lilleholt mener at engangsløftmodellen for regulering av vilkårene ved tvungen forlengelse gir god sammenheng med reglene i tomtefestelovens § 15.
Tomtefesteloven har vært endret mange ganger siden 1996, og har spesielt mellom 1996 og 2004 vært gjenstand for opphetet politisk debatt. Fykse og Lilleholt mener at engangsløftmodellen gjenspeiler det politiske kompromisset som ble oppnådd.
- I utgangspunktet kunne taket ha vært høyere, men jeg ønsket å bidra til en robust regel som ivaretar hensynet til begge parter, sier Fykse.
- Bør vurderes hyppigere
Norges Bondelag legger til grunn at lovutvalgets forslag til maksimum årlig festeavgift er basert på de minimumsvilkår som følger av EMK 1-1.
- Norges Bondelag mener dessuten at regulering etter tomteverdien bør skje hvert 20. år i stedet for hvert 30. år for å oppnå en bedre balanse over tid mellom partene, sier Ole Jacob Helmen, juridisk fagsjef i Norges Bondelag.
Kontaktperson:
Ole Jacob Helmen
Juridisk fagsjef i Norges Bondelag
tlf: 22054587
mob: 95832433
Om tomtefesteutvalget:
Utvalget bestod av: |