I 2019 inngikk landbruket en klimaavtale med staten og forpliktet seg til å kutte 5 millioner tonn CO2-ekvavilenter innen 2030. For å følge opp denne avtalen utformet næringen i fellesskap en plan som beskriver hvordan forpliktelsene skal nås – nemlig Landbrukets klimaplan.

– Mange av klimatiltakene krever investeringer og økonomisk støtte for å få dem gjennomført. I tillegg er den økonomiske situasjonen i landbruket nå krevende. Bønder flest har derfor begrenset kapasitet til å prioritere klimatiltak. Vi mener derfor at Bionova må bli det viktigste verktøyet for å finansiere Landbrukets klimaplan, sier Egil Christopher Hoen, 1. nestleder i Norges Bondelag.

10 milliarder kroner

Akkurat nå ønsker regjeringen innspill om Bionova. I høringsinnspillet fra Bondelaget til regjeringen står det at finansieringen av Bionova ikke må gå på bekostning av inntektsutvikling i næringen.

– Norges Bondelag mener at det vil være behov for et fond – et Bionova – på 10 milliarder kroner fram mot 2030 for å sikre finansiering av klimatiltak i næringa. Fondet må legges utenfor jordbruksforhandlingene, sier Hoen.

Videre mener Norges Bondelag at en betydelig andel av beløpet som bevilges Bionova bør være rettet mot programmer som sikrer at klimatiltak i landbruket gjennomføres på gårdsnivå.

Norges Bondelag mener etableringen av Bionova kan bli avgjørende for å lykkes med å ta i bruk grønne klimaløsninger i landbruket uten at tiltakene fører til rød bunnlinje for bonden. Også i Hurdalsplattformen er Bionova nevnt, og der heter det blant annet at regjeringen vil:

«Oppfylle staten og landbrukets avtale om kutt av klimagassutslipp i landbruket ved hjelp av nye verktøy. Det viktigste nye verktøyet vil være etablering av Bionova, en finansieringsmekanisme til støtte for klimatiltak i landbruket».

Må på plass raskt

I budsjettavtalen for 2022 mellom Ap, Sp og SV står det at det er et mål at Bionova skal være operativt fra andre halvår 2022.

Det er viktig at Bionova kommer på plass så raskt som mulig. Et Bionova skal være et viktig verktøy for at jordbruket skal nå sine klimamål, styrke sin næringsvirksomhet og ta del av i utvikling av bioøkonomien. Det trengs en kraftfull satsing på klima i landbruket skal vi nå målene mot 2030, avslutter Hoen.

Les Norges Bondelags innspill til Landbruks- og matdepartementet om Bionova  HER.