Den forrige regjeringen rakk akkurat å legge fram et forslag til statsbudsjett 2022 før den gikk av. Hurdalsplattformen er et steg i ny retning for landbruket, men det er flere områder det haster å få inn allerede i det kommende statsbudsjettet. Norges Bondelag har gitt finanskomiteen tydelig beskjed knyttet til flere punkter i statsbudsjettet som det nye Stortinget umiddelbart bør ta tak i.

– For å sikre god kortreist kvalitetsmat på norske middagsbord fremover haster det å prioritere det norske landbruket. Det foreliggende forslaget til statsbudsjett vil gjøre det vanskeligere for den norske bonden å leve av matproduksjonen, og den bidrar heller ikke til noen styrking av klimasatsingen i jordbruket, sier Erlend Stabell Daling, advokat og avdelingssjef i Norges Bondelag.

Matproduksjon gir ikke inntekt å leve av

I statsbudsjettet foreslår den tidligere regjeringen en kraftig økning av CO2-avgiften på landbruksdiesel. Siden det ikke eksisterer nullutslippsalternativer for størsteparten av norske bønder vil dette utelukkende føre til en ekstrakostnad som ikke er egnet til å oppnå klimagevinster

– Vi har nettopp avsluttet tilleggsforhandlinger på grunn av den kraftige kostnadsveksten i næringa og det store inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. Denne kostnaden vil komme på toppen av dette.

Norsk plante- og dyrehelse er i verdenstoppen. Lite bruk av antibiotika og plantevernmidler gir norsk mat et svært berettiget kvalitetsstempel. Koronapandemien har også aktualisert spørsmålet omkring matsikkerhet og hvor selvforsynt Norge skal være.

– For å kunne leve av å produsere norsk kvalitetsmat må produsentene kunne ha en inntekt å leve av. Derfor har vi gitt innspill om at jordbruket ikke kan få nok en tvungen ekstrakostnad, uten at det kompenseres på andre måter, fortsetter Daling.

Som et bidrag til å tette det store inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper, ber Bondelaget om at Stortinget sørger for en overgang til prosenttoll for viktige norske varelinjer innenfor storfekjøtt, svinekjøtt, eggprodukter og ost.

Ikke behov for dyrere grønnsaker

Norges Bondelag ber også det nye Stortinget om å droppe forslaget om å oppheve fritaket for CO2-avgiften for norske veksthus. Dette forslaget vil med stor sannsynlighet både øke prisene på norske grønnsaker og dessuten føre til reduksjon av produsert volum.

– En klimaavgift på norsk grønnsaksproduksjon vil gi et konkurransefortrinn for importerte grønnsaker. Norske grønnsaker har i liten grad tollbeskyttelse, så en CO2-avgift vil være en stor bremsekloss for arbeidet mot å øke andelen norskprodusert frukt og grønt.

I tillegg er forslaget i strid med klimaavtalen mellom staten og jordbruket. Et samlet landbruk har som mål å være fossilfritt innen 2030. Ifølge Gartnerforbundet har norske veksthus kuttet sine klimagassutslipp med 70% fra 1989-2018. Kutt av de resterende utslippene fremover er høyt prioritert, forteller Daling.

– Vi jobber hardt for å få kutta resten av utslippene også, blant annet gjennom arbeidet i Verdiskapningsprogrammet til Innovasjon Norge. Vi synes det er merkelig hvordan budsjettforslaget kun baserer seg på pisk og ingen gulrøtter.

Behov for klimavennlig OG inntektsgivende jordbruk

For budsjettforslaget inneholder absolutt ingen nye virkemidler som styrker satsingen på et mer klimavennlig jordbruk. Norges Bondelag har dermed bedt finanskomiteen om å prioritere klimafondet Bionova.

– Dette gir forutsigbare rammevilkår som gir grunnlag for langsiktige investeringer på hver enkelt gård. 2030 kommer fort og det haster å komme i gang, sier Daling.

Det er også viktig for Bondelaget at finansieringen av Bionova legges inn i de ordinære statsbudsjettprosessene, og ikke de årlige jordbruksforhandlingene.

– Klimasatsingen må ikke settes opp mot arbeidet med å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. Det har vi vært tydelige på overfor finanskomiteen.

For å styrke den enkelte bonde sine muligheter for å investere i klimatiltak ber Norges Bondelag om at det etableres en fondsordning, og at det kan gis skattefordel dersom midlene investeres i gode klimaløsninger på gården.

– Dette vil gi bonden et incitament for å investere i flere viktige klimatiltak, avslutter Daling.

Les hele høringsinnspillet her