Det er stor underdekning på økologisk korn, det vil si at importen av økologisk korn, protein- og oljevekster er betydelig, både til mat og særlig til kraftfôr.

– Det er et marked som norske bønder kan og bør ta. Ikke minst handler det om selvforsyning og om å produsere så mye som mulig på lokale ressurser, både i tråd med idegrunnlaget og et innstrammet regelverk i økologisk landbruk, sier Kari Marte Sjøvik.

Derfor seiler økt økologisk kornproduksjon opp som en hovedprioritet for Landbrukets Økoløft dette året.

– Både Tine og Rørosmeieriet har dessuten varslet at de trenger mer økologisk melk. Derfor vil vi også bidra til at flere melkeprodusenter legger om til økologisk i enkelte områder, legger Kari Marte til.

Lønnsomt med økologisk

Særlig bønder med tilgang på husdyrgjødsel kan ha gode forutsetninger for omlegging til økologisk kornproduksjon. Mulighet for å tørke og lagre kornet selv etter innhøsting er også en stor fordel.

– Gevinsten for mange er bedre økonomi enn hva de ville hatt ved å fortsette med konvensjonell produksjon. Det er det vi hører fra våre inspirasjonsbønder og andre som har lagt om til økologisk korn, sier Kari Marte.

Utsagnet støttes også opp av en rapport fra AgriAnalyse fra 2019 der det kommer frem at lønnsomheten hos majoriteten av økobønder er like god eller bedre etter omlegging til økologisk kornproduksjon.

For eksempel kan det være mer lønnsomt å legge om til og drive økologisk kornproduksjon på egen gård, framfor å leie flere nabogårder og investere i stor maskinpark. Noe tilsvarende opplever melkeprodusenter, som i stedet for å utvide med større kvote, fjøs og flere dyr, legger om til økologisk og får vel så god økonomi.

Book en inspirasjonsbonde

Inspirasjonsbøndene, 30 – 40 foregangsbønder innen økologisk produksjon fra hele landet, fortsetter å være navet i arbeidet til Landbrukets Økoløft. Inspirasjonsbøndene skal dele av sine erfaringer med omlegging til og drift av økologisk produksjon på prosjektets egne landbruksmøter, i dialog med og i forbindelse med kompetanseheving i dagligvarekjedene og for naturbruksskolelærere. Inspirasjonsbøndene, som representerer en bredde av produksjoner, bidrar også på en rekke arrangementer i regi av andre aktører. Kan hende vil de også dukke opp på matfestivaler og landbruksmesser.

– Om noen ønsker en inspirasjonsbonde til sitt arrangement er det bare å si ifra. Det kan være alt fra et lokallagsarrangement i et faglag, til større arrangementer der bønder, skoleelever, politikere, markedsaktører og/eller forbrukere er samlet. Vi kan dekke utgiftene til ganske mange oppdrag, så ikke nøl med å booke en inspirasjonsbonde, understreker Kari Marte.

Tallfestet økomål i år?

Inspirasjonsbønder er dessuten viktige i møte med Landbruks- og matministeren på de to årlige ressursgruppemøtene i prosjektet. Ressursgruppa, som består av representanter fra store deler av verdikjeden for økologisk mat, vil i år diskutere løsninger på flaskehalser i verdikjeden for økologisk korn, der særlig mottaks- og lagringskapasitet for økologisk korn er viktig å forbedre.

– Ellers er vi jo veldig spente på utfallet av revideringen av Nasjonal strategi for økologisk jordbruk. Den vil være avgjørende for hvordan vi skal jobbe videre, understreker Kari Marte. I likhet med de fleste aktørene i ressursgruppa ønsker hun seg et tallfestet økomål og satsing på økologisk i offentlige innkjøp og måltider.

Landbrukets Økoløft har siden 2019 jobbet for å bidra til å nå målene i Nasjonal strategi for økologisk jordbruk 2018 – 2030. Målet i strategien er nå at norsk produksjon skal dekke etterspørselen av økologisk mat