Viktige velferdsordninger
Forenkling og samordning med andre ytelser har vært stikkord for arbeidsgruppa som har gått gjennom velferdsordningene i landbruket.
Siden forrige jordbruksoppgjør har en partssammensatt gruppe gått gjennom velferdsordningene. Styremedlem Arthur Salte har representert Norges Bondelag.
– Velferdsordninger som treffer bondens behov er utrolig viktig. De er vårt sikkerhetsnett. Denne rapporten gir grunnlag for gode endringer og forenklinger i ordningene, som kan gjøre det attraktivt å velge ei landbruket som yrkesvei, sier Arthur Salte om rapporten som nå er offentlig.
Arbeidsgruppa har ikke levert noen klare konklusjoner, men vurderinger av ordningene. Rapporten blir nå et grunnlag inn i årets jordbruksforhandlinger.
– Det er en styrke at hele arbeidsgruppa står bak rapporten. Jeg vil gi ros til de som har deltatt, vi har virkelig utfordret hverandre for å komme fram til konsensus, sier Salte og trekker fram både NBS, staten og referansegruppa med blant annet NAV og Norges Bygdeungdomslag.
Arbeidsgruppa har gjort faglige vurderinger, med mål om at det skal bli enklere å benytte seg av ordningene. Samsvar med NAV sine ytelser har også vært et mål.
Vurderinger av tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel
– Disse ordningene har betydning for likestilling, rekruttering av nye bønder, og er viktige for de som er aktive bønder. Det er en del av sikkerhetsnettet vi trenger for å tørre å velge landbruk som yrkesvei, sier Arthur Salte.
Arbeidsgruppa har vurdert behovet for å endre formålet med ordningen, men vil ikke anbefale en endring. De har vurdert fire ulike alternativ for samordning med andre ordninger. Det er videreføring av dagens ordning, ingen samordning med lønnsinntekt og ytelser i det hele tatt, ingen samordning de første 16 dagene, og fjerning av samordning ved svangerskap og fødsel.
Arbeidsgruppa peker på at selv om bonden har lønnsinntekter utenfor gården, kan kostnadene til avløysing være de samme som hos bøndene som er uten lønnsinntekt. Dette heng sammen med at inntekta ikke alltid er representativ for «behovet» for tilskuddet.
Arbeidsgruppa har også drøftet om ektefelle, samboer eller person med næringsinntekt fra bruket kan være avløser ved for eksempel sykdom hos bonden. De kan ofte ha kompetanse til å tre raskt inn i drifta. Gruppa vurderer at det er problematisert å åpne for å gi tilskudd til å betale noen en har felles økonomi ellerøkonomiske interesser med, samt om arbeid utført disse kan regnes som en reell kostnad for foretaket.
Stor trygghet ved å ha avløser og landbruksvikar
– Å være bonde, særlig med husdyr, er et stort ansvar. Å vite at noen kan steppe inn i drifta hvis du blir plutselig syk eller skadet, er avgjørende for å være trygg i drifta på gården, sier Salte.
Landbruksvikarordningen skal gjøre at bønder er trygge på å få hjelp de første 14 dagene ved sykdom eller av annen årsak ikke kan delta i drifta på gården. Arbeidsgruppa mener at avløserlagene i hovedsak oppfyller denne plikten. De ønsker imidlertid en bedre oversikt, og bedre mulighet til å melde fra til statsforvalter dersom bønder ikke får tak i landbruksvikar ved sykdom.
Mange virkemidler som kan bedre tilgangen til avløsere og landbruksvikarer ligger utenfor jordbruksavtalen sitt virkeområde. Blant det som kan gis midler til gjennom jordbruksavtalen, er kompetansehevende tiltak. Dette er særlig aktuelt ettersom økt spesialisering innen de ulike jordbruksproduksjonene gjør at også behovet for spesialisert kompetanse øker.
