Viktig med riktige kutt for norsk jordbruk
-Vi skal kutte utslipp og tar oppgaven på alvor. Samtidig er jeg bekymret for konsekvensene de foreslåtte kuttene kan få, ikke bare for jordbruket, men for landet vårt, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.
Fredag ble rapporten Klimakur 2030 lagt frem og overlevert klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V). Klimakur 2030 har sett på ulike tiltak og virkemidler som kan gi minst 50 prosent reduksjon av klimagasser innen transport, landbruk, avfall og bygg og anlegg (såkalt ikke-kvotepliktig sektor), i tillegg til skog og arealbruk, de neste 10 årene.
Ifølge utredningen er det et potensial for utslippsreduksjon i jordbruket på 5,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter.
De største kuttene ligger i mindre matsvinn og reduksjon i kjøttforbruket.
- Jordbruket skal være med og gjøre jobben med få ned klimautslippene innen vår sektor. Det har vi allerede forpliktet oss til i klimaavtalen vi inngikk med regjeringen i fjor sommer med et offensivt mål om å kutte 5 millioner tonn CO2- ekvivalenter innen 2030, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag, og legger til:
- Når vi er opptatt av klimaavtalen, så er det fordi jordbruket har et samfunnsoppdrag og det er i den konteksten vi må se på tiltakene innenfor jordbruket, sier Bartnes.
Advarer mot mulige konsekvenser
Bartnes advarer stekt mot tiltak som kan føre til drastiske endringer i det jordbruket som har vært bærebjelken i store deler av Norge. En større reduksjon av kjøttforbruket har alvorlige konsekvenser når det gjelder å opprettholde et aktivt landbruk over hele landet, noe nylige rapporter fra blant annet NIBIO, NMBU og Menon har vist.
- Når kjøttreduksjon trekkes fram som et tiltak, er det fordi det blir vurdert som rimelig. Da er det ikke regnet inn hva konsekvensene for jordbruket vil koste. Det er mulig å redusere utslippene uten å kutte distriktsjordbruket. Det er vår plan, sier Bartnes.
Andre klimatiltak som foreslås er ulike fôr- og gjødselstiltak, bruk av husdyrgjødsel til biogassproduksjon og tiltak for økt karbonbinding.
Ifølge utredningen er den største barrieren at mange av disse tiltakene ikke er lønnsomme med dagens støtteordninger. Tilskudd, informasjon og veiledning er aktuelle virkemidler, skriver de i en pressemelding.
Øke frukt og grønt-produksjon
«Tiltaket forutsetter at forbrukerne endrer vaner. Jordbruket må så tilpasse produksjonen til etterspørselen og øke produksjonen av matkorn, frukt, bær og grønt der forholdene er egnet. Både kostholds- og matsvinntiltaket forutsetter også innsats i de andre leddene i verdikjeden fra bonde til bord» skriver Klimakur2030 i en pressemelding.
-Vi vil produsere mer frukt og grønt til den norske forbrukeren, da er det også viktig at forbruker får tilgang til det som blir produsert, sier Bartnes.
Her er det flere som kan bidra, blant annet dagligvarekjedene.
- Vi skal gjøre kutt i samme omfang som det Klimakur2030 foreslår for jordbruket. Det handler om å utvikle en klimavennlig matproduksjon, og bruke ressursene over hele landet, i motsetning til tiltak som reduserer matproduksjonen, understreker Bartnes.
Kuttpotensial for alle i ikke-kvotepliktig sektor
Klimakur 2030 har blitt ledet av Miljødirektoratet, og har i tillegg bestått av Vegdirektoratet, Kystverket, Landbruksdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Enova. Gruppen har sett på en rekke forslag til klimatiltak som underlag for regjeringens kommende stortingsmelding om hvordan nå utsleppsmålene fram til 2030.
Dette er ikke en anbefaling om hva som bør gjøres, men gir et bredt kunnskapsgrunnlag for Norges videre arbeid med å redusere utslippene.
Utredningen viser at det er mulig å kutte halvparten av kvotepliktige utslipp innen 2030, men det forutsetter at virkemidlene kommer raskt på plass. 60 ulike klimatiltak er analysert i ulike sektorer. Tiltakene kan til sammen kutte utslippene med 40 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i kommende tiårsperiode, noe som betyr en halvering av de norske utslippene.
– Klimakur 2030 viser at det er mulig å kutte halvparten av de ikke-kvotepliktige utslippene innen 2030. Men det forutsetter at virkemidler kommer på plass raskt, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet til NRK.