Som en konsekvens av klimaendringer ser vi at de ekstreme naturhendelsene kommer oftere. Dette har konsekvenser for mange, men også for landbruket. Norges Bondelag er positive til at det blir utarbeidet en ny Stortingsmelding der flom- og skredpolitikken skal gjennomgås, men det må ikke stoppe der.

– Norges Bondelag mener det vil være uansvarlig å ikke ta inn produksjonsgrunnlaget for landbruk og matproduksjon som et tema å belyse i meldingen, fastslår Gimming, leder i Norges Bondelag.

 

Sikring av produksjonsgrunnlag for mat må inn

Klimaendringene er grenseoverskridende, og konsekvensene for matproduksjonen i verden er store. Norge må derfor ta mer ansvar for sin egen matproduksjon i framtida, og økt sjølforsyning er et politisk vedtatt mål. Ekstremvær og naturkatastrofer truer ikke bare hus og infrastruktur, men også matjord og dyrka arealer.

– Vi mener det ikke er tilstrekkelig at meldingen kun ser på forhold knyttet til ny og eksisterende bebyggelse. Meldingen må også se på tiltak for å forhindre at matjorda ødelegges av flom, tørke eller ras, forklarer Gimming.

Naturhendelsene de siste årene viser at landbruket sine arealer blir ødelagt. De økonomiske og menneskelige konsekvensene har vært store.

– Kartlegging, kunnskapsbygging, arealplanlegging, sikringstiltak, varsling og beredskap må også omfatte matjord, påpeker han.

 

Sikringstiltak hjelper

Nøkkelen til å sikre bebyggelse, matjord og infrastruktur ligger i å få kontroll på en større del av vannet. Forebygging av matjord har blitt nedprioritert så langt, men det er viktig å se på matjord som en del av samfunnskritiske ressurser som må beskyttes.

– Arbeidet med å forenkle og forbedre regelverket, samt identifisere konkrete tiltak som kan være med på å redusere konsekvensene av et våtere, villere og varmere vær, må styrkes nå. Tiden for mindre justeringer er over, understreker Gimming.

Når det gjelder flom trekkes frem tre konkrete tiltak som, i tillegg til å sikre eksisterende bebyggelse og infrastruktur, vil bidra til å verne om matjorda som en samfunnskritisk ressurs.

  • For det første må plastring av elvekanter og elveforebygging gjennomføres, særlig i områder med jordbruk og annen samfunnskritisk infrastruktur.
  • For det andre må mudring gjennomføres der det er nødvendig, slik at vannet i de store elvene og i sideelver får mer plass. Dessuten må retten til å ta ut løsmasser i elveutløp for elveeierlag og grunneiere i samarbeid med NVE gjeninnføres.
  • For det tredje bør vasskraftregulering prioriteres for å hindre flom foran inntjening til vannkrafteier. Det må bevilges mer midler til bedre varsling av ekstremvær. Om nødvendig må det bygges ut mer kapasitet i vannkraftsystemet.

 

Å sikre mot skred er utfordrende

Skredhendelsene vi har sett de siste årene har ofte sammensatte og komplekse årsaker som er vanskelig å varsle. I videre arbeid med skredsikring er det derfor viktig at dagens realitet, med stadig økende nedbør og uvær, blir inkludert slik at arbeidet tilpasses til dette.

– Kartlegging og kunnskap er avgjørende for at offentlige myndigheter skal kunne forvalte arealene i landet på en god måte. Sikring er kostbart i kroner og øre, men kostnadene vil være langt større ved å ikke gjennomføre disse tiltakene. Spørsmålet er derfor om det norske samfunnet har råd til å la være, spør Gimming.

Stortingsmeldingen må se på hvordan næringsliv og kommuner kan samarbeide for å utvikle en styrket beredskap i sin kommune og hvordan ny kunnskap kan nå ut til alle deler av befolkningen, inkludert barn.

– Vi mener det vil være avgjørende at den nye meldingen gir et svar på hvordan ulike aktører kan samhandle bedre, både i forkant, under og etter en hendelse. Det vil for eksempel, ut fra vårt synspunkt, være naturlig at erfaringene fra «Hans» får konsekvenser og handling som gjør oss bedre rustet for å handtere en ny flom, avslutter han.