Tydeligere todeling i norsk landbrukspolitikk

Av Elisabeth Sæther,
  • Tips en venn om denne siden

Foto: Håvard Zeiner

De landbrukspolitiske skillelinjene mellom de politiske partiene blir tydeligere. Dette viser en fersk undersøkelse fra AgriAnalyse. – Frp og Høyres hardkjør for mer sentralisering i landbruket har økt gapet mellom de blåblå og resten av det politiske Norge, mener Bondelaget.

AgriAnalyse har gjennomført en undersøkelse blant de ti øverste kandidatene på alle valglistene til de åtte partiene som er representert på Stortinget i perioden 2013-17. Tilsvarende undersøkelse er også foretatt i forkant av tidligere stortingsvalg.

Undersøkelsen viser at et betydelig og stadig større flertall av stortingskandidatene i samtlige partier ønsker å opprettholde dagens omfang av norsk landbruk, også i Høyre og Frp. Samtidig svarer 57 prosent av kandidatene fra Frp og 46 prosent fra Høyre at de ønsker å sentralisere norsk landbruk i større bruksenheter.

- Landbruksstøtten i Høyre og Frp blir lite troverdig når de samtidig ønsker fortsatt sentralisering og ensretting mot stordrift. Denne retningen svekker jordbruket i landsdeler som Vestlandet og Nord-Norge hvor naturen ikke gir grunnlag for store gårdsbruk, sier Bartnes.

Et stort flertall av kandidatene i samtlige partier med unntak av Høyre og Frp ønsker en satsing på små og mellomstore bruk over hele Norge. Andelen har vokst siden forrige stortingsvalg.

- Jeg er glad for at støtten til små og mellomstore gårdsbruk har økt blant norske politikere. Frp og Høyres hardkjør for mer sentralisering av landbruket har nok fått mange til å tenke ekstra nøye gjennom hvilket landbruk de vil ha, sier Bartnes.

Økt støtte til landbrukssamvirkene

Undersøkelsen fra AgriAnalyse handler også om matmakt og kandidatene blir bedt om å svare på om de foretrekker en løsning der hver enkelt bonde forhandler direkte med dagligvarekjedene, eller om leveringsavtalene i størst mulig grad bør forhandles gjennom samvirkebedriftene. På dette feltet er det også en tydelig todeling mellom partiene, selv om den blåblå støtten til landbrukssamvirkene har økt i inneværende stortingsperiode.

- Kampen om matmakta vil stramme seg til i kommende stortingsperiode, og det er gledelig å se en så sterk politisk støtte i landbrukssamvirkenes rolle, sier Bartnes.

Samlet sett mener nær sju av ti av kandidatene at leveringsavtalene i størst mulig grad bør forhandles gjennom samvirkebedriftene.

8 av 10 velger verdiskaping foran billig mat

I undersøkelsen ble kandidatene også bedt om å si seg enig eller uenig i påstanden lave matvarepriser er viktigere enn å opprettholde et norsk landbruk og en norsk næringsmiddelindustri. Mer enn åtte av ti av kandidatene mener at norsk matvareproduksjon er viktigere enn lave matvarepriser. To partier skiller seg ut som noe mer splittet i synet på hva som er viktigst. Blant Fremskrittspartiets kandidater mener 38 prosent at lave matpriser er viktigst, mens tilsvarende for Høyre er 28 prosent.

Les hele undersøkelsen her.

Støtter felling innenfor ulvesona

Rovviltnemndene i Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold går inn for å ta ut tre revirer innenfor ulvesona under vinterens lisensjakt. – Nemndene tar ansvar og følger opp Stortingets politikk, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i styret i Norges Bondelag.

Kornet tørker bort på Romerike.

For seint for kornet

Årets kornavling kan bli om lag halvparten av det normale, mens mye av graset fortsatt kan berges.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere