Sats på framtida – øk verdiskapinga i landbruket

Av Inger Johanne Sæterbakk,
  • Tips en venn om denne siden

Stortinget har slått fast at inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet skal reduseres. Representantskapet i Norges Bondelag krever at dette legges til grunn i årets jordbruksoppgjør.

Norsk landbruk er ei framtidsretta næring basert på fornybare ressurser. Vi er klare til å ta en ledende rolle i den grønne omstillingen. Med 90.000 arbeidsplasser og 150 milliarder kroner i omsetning er verdikjeden for mat Norges største fastlandsnæring. Det er avgjørende med fortsatt politisk vilje til å satse på norsk landbruk. Jordbruket trenger forutsigbare rammevilkår for å sikre framtidig matproduksjon.

Må styrke små og mellomstore bruke spesielt

Stortinget har slått fast at inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet skal reduseres. Representantskapet i Norges Bondelag krever at dette legges til grunn i årets jordbruksoppgjør. Det er særlig behov for å styrke inntektsmulighetene for små og mellomstore bruk som i liten grad har fått ta del i de siste års inntektsutvikling. Gode velferdsordninger er avgjørende for å sikre rekruttering til, og likestilling i næringa. Særlig viktig er det å styrke ordninger knyttet til sykdom, svangerskap og fødsel. Jordbrukets velferdsordninger må styrkes vesentlig. Økte budsjettmidler er avgjørende både for å oppnå inntektsutjevning og å styrke velferdsordningene.

Viktig med kostnadsreduserende tiltak som ivertar mangfoldet

Markedsbalansen er krevende for mange produksjoner. Representantskapet i Norges Bondelag krever at markedsordningene sikres og videreutvikles. Det er særlig behov for å utvikle nye produksjonsregulerende tiltak. 

Tollvernet svekkes gradvis, noe som begrenser muligheten for økt produksjon og verdiskaping for store deler av norsk matproduksjon. Det er viktig med kostnadsreduserende tiltak som samtidig ivaretar mangfoldet. Markedsmulighetene innenfor mat- og fôrkorn, poteter, grønnsaker, frukt, bær honning og økologiske produkter må benyttes gjennom ekstra satsing. Det er fortsatt rom for noe økt storfekjøttproduksjon, og videre vekst må prioriteres i grasområdene gjennom bruk av friske budsjettmidler. 

Lønnsom bruk av alle jord- og beiteressurser

Et samlet storting har mål om økt matproduksjon basert på norske arealressurser. Da må det være lønnsomt å bruke alle jord- og beiteressurser, og slik øke norskandelen i mat- og fôrproduksjon. Etablering av driftsvansketilskudd er et målrettet virkemiddel for å opprettholde produksjon på marginale arealer.

Den geografiske produksjonsfordelingen er avgjørende for størst mulig matproduksjon i Norge. Produksjonsforholdene varierer betydelig innenfor både korn og grasområdene. Det må stimuleres til optimal bruk av arealressursene ved å styrke økonomien både i grønt, korn- og grovfôrproduksjon. Omfordeling mellom produsentgrupper slik regjeringa la opp til i 2017 må avvises. Fraktordningene må styrkes og utvikles for å kompensere for ulik avstand til markedet og foredlingsindustrien. Melkekvoteordningen er avgjørende for å opprettholde melkeproduksjon i hele landet.  Det må arbeides for at den aktive produsenten eier en større andel av melkekvoten.

Stort investeringsbehov

Det er stort investeringsbehov i næringa knyttet til dagens og framtidas utfordringer: forbedre jordressursene og øvrig driftsapparat, møte klimautfordringene, sikre kvalitet, verdiskaping og beredskap gjennom bedre produksjons- og lagringsforhold, bidra til moderne arbeidsplasser og ivareta dyrevelferden.  Investeringene må være tilpasset ressursgrunnlaget, og ordningene må ikke være strukturdrivende. Det må etableres finansieringsordninger som kompenserer for manglende pantegrunnlag for å sikre investeringer i produksjoner over hele landet. For å redusere klimautslipp og møte klimautfordringene må det etableres en klimafondsordning med skattefordel.

Må gi optimisme og framtidstro

Landbruket er ei kompetansekrevende næring. For å sikre en bærekraftig og klimasmart matproduksjon er det stort behov for å prioritere forskning, innovasjon og kompetanseheving i hele verdikjeden.  Regionalt miljøprogram (RMP) må styrkes for å sikre miljøvennlig matproduksjon.

Årets jordbruksoppgjør må gi næringa optimisme og framtidstro. Vi er klare til å produsere mer norsk kvalitetsmat og fellesgoder for samfunnet. Norge trenger bonden, gi oss et inntektsløft og vi leverer!

Resolusjon vedtatt av representantskapet i Norges Bondelag 22. mars 2018

Forhandlingsutvalet til Norges Bondelag

10 viktige grep i jordbrukets krav

Jordbrukets krav til jordbruksoppgjeret 2018 vil redusere inntektsgapet, jamne ut inntektsforskjellane mellom produksjonane og styrke velferdsordningane. Les meir om detaljane i kravet her.

Reverserer Pelsdyrforskriften

Landbruks- og matdepartementet har reversert endringene i forskrift for hold av pelsdyr som trådte i kraft ved nyttår.

Stortinget

Stortingshøring om matmaktlov

- Det er på høy tid å innføre lov om god handelsskikk, sa Norges Bondelag under en åpen høring om matmakt på Stortinget. Arbeiderpartiet har foreslått å innføre matmaktloven som regjeringa la i skuffen for tre år siden.

mTr

Serverte frokost til stortingspolitikerne

Politikere fra de fleste norske partiene møtte opp på Bondelagets årlige frokost foran Stortinget. Kvalitet, verdiskaping og forutsigbarhet i landbrukspolitikken var noen av stikkordene fra de som holdt appeller.

Åpen Gård på Facebook

Bli med på Åpen Gård på Facebook!

Fredag 20. april gjentar vi suksessen fra i fjor, og arrangerer Norges største Åpen Gård på Facebook. Arrangementet gir oss mulighet til å vise norsk landbruk fram på sitt beste i forkant av årets jordbruksoppgjør. Skal vi lykkes trenger vi din hjelp!

ost

EU vil innføre lov om god handelsskikk

EU-kommisjonen la denne uka fram forslag om en lov om god handelsskikk som skal gi mer rettferdig konkurranse i dagligvaresektoren og styrke bondens inntektsgrunnlag. – Stortinget bør la seg inspirere, mener Bondelaget.

Lars Petter Bartnes og Leif Forsell

Forventer kraftig inntektsnedgang for bonden

Den norske bonden kan forvente en inntektsnedgang på 14 500 kroner fra 2016 til 2018. Det viser ferske tall fra Budsjettnemda for jordbruket. – Alvorlig for framtida til norsk matproduksjon og et krevende utgangspunkt for årets jordbruksforhandlinger, mener Bondelaget.

Dette skjer i Norges Bondelag

Torsdag
26
April

Jordbruksoppgjøret 2018: Overlevering av jordbrukets krav

Landbruks- og matdepartementet. R6, Teatergaten 9
Fredag
04
Mai

Jordbruksoppgjeret 2018: Overlevering av statens tilbod

Landbruks- og matdepartementet
Onsdag
23
Mai

Styremøte i BS (telefonstyremøte)

Landbrukets hus

Våre samarbeidspartnere