Hele 90 prosent av landets befolkning mener at vi som land har et ansvar for å produsere mat til egen befolkning for å være rustet til en krisesituasjon*. Det er den løpende produksjonen og en velfungerende verdikjede som gir reell matberedskap. Beredskap handler om at det bor folk i hele landet, som skaper arbeidsplasser i en verdikjede med betydelige ringvirkninger. Regjeringa må innfri Stortingets vedtak om inntekt på nivå med andre grupper. En stor del av gapet må tettes i år.  

Regjeringa må innfri Stortingets vedtak om inntekt på nivå med andre grupper. En stor del av gapet må tettes i år.  

Regjeringa har nettopp lagt fram en ambisiøs plan for å øke selvforsyninga av mat til 50 prosent. Representantskapet i Norges Bondelag er tydelig på at vi bønder gjerne tar denne utfordringen, men en viktig forutsetning er å øke inntekta til bonden. Det må regjeringa levere på i vårens jordbruksoppgjør.

Årets jordbruksforhandlinger må avlaste mer av bondens risiko.

Hver enkelt bonde tar betydelig risiko for å bidra til landets beredskap gjennom matproduksjon. Det dreier seg om økonomisk risiko, økende risiko for ekstremvær og smittsomme dyre- og plantesykdommer, markedsrisiko og sårbarheten når mange bønder er alene om gårdsdrifta. Representantskapet i Norges Bondelag mener at årets jordbruksforhandlinger må avlaste mer av bondens risiko.

Driftsøkonomien og likviditeten er kritisk for mange, særlig innen melk og de andre grovfôrbaserte produksjonene. For å styrke ku- og geitemelkproduksjonen, må produksjonsøkonomien løftes, også gjennom tilskudd. Det trengs et økonomisk løft som signaliserer satsing på melkeproduksjon i hele landet. Om ti år er båsfjøs ulovlig for storfe. Investeringsmidlene må styrkes betydelig og vi må fortsatt prioritere ombygging fra bås til løsdrift. Nye krav som gir investeringsbehov i alle produksjoner må følges av midler, dette gjelder både den kommende dyrevelferdsmeldingen og nytt gjødselbruksregelverk.

Vi må gi bønder moderne velferdsordninger.

Velferdsordningene er en del av bondens sikkerhetsnett. De er viktige for rekruttering av nye bønder og de som er aktive bønder. Vi trenger bedre velferdsordninger, slik at flere vil velge landbruk som yrkesvei. Bonden må også kunne kan ta seg fri fra jobb, som alle andre i samfunnet. Ordningene må gi trygghet for at matproduksjonen opprettholdes også hvis bonden blir syk eller står i en krise. Tilskudd ved sjukdom og fødsel må prioriteres og ikke avkortes mot annen inntekt for de som også arbeider utenfor gården. Vi må gi bønder moderne velferdsordninger.

Markedsregulering skal være risikoreduksjon for bonden. Markedsordningene og samvirkebedriftene våre er et premiss for et aktivt landbruk og verdiskaping og matproduksjon over hele landet. Vi trenger å styrke markedsregulatorene i jobben de gjør på vegne av landbruket. Utvikling av nytt system for husdyrtilskudd for storfe startes i år, med mål om avvikling av telledato i 2025.

Viktig at markedene reguleres av samvirkebaserte markedsregulatorer med mottaksplikt og selvstendig prisansvar. 

Hensynet til forpliktelser i WTO krever endringer i målprismodellene. Mulighet for prisøkninger i markedet, avsetningsmuligheter og forutsigbarhet for den enkelte bonde bør veie tungt når markedsordningene for melk og korn vurderes. For å ivareta disse hensynene er det viktig at markedene reguleres av samvirkebaserte markedsregulatorer med mottaksplikt og selvstendig prisansvar. Vi må også bevare andre landbrukspolitiske verktøy som kanaliseringspolitikken, prisnedskrivingsordningen, importvernet, kvoteregelverket og prisutjevningsordningen for melk. Disse ordningene er viktige for målet om landbruk i hele landet.

Nøkkelen for å utnytte arealressursene slik at vi kan produsere mest mulig mat er den geografiske arbeidsdelingen og verktøy som prisnedskriving av korn, fraktordninger og distriktsvirkemidler.  Markedet og samvirke kan ikke bære kostnadene for et landbruk over hele landet. Nord-Norge-satsingen må videreføres for å nå det politiske målet om landbruk over hele landet. Vi må legge til rette for lønnsom bruk av inn- og utmarksbeite og utnytte arealressursene vi har. Det er ikke mulig å styrke beredskap, selvforsyning og bærekraft uten å målrette virkemidlene godt og prioritere aktiv bruk av arealressursene.

Økt planteproduksjon er avgjørende for å øke selvforsyningsgraden. 

Økt planteproduksjon er avgjørende for å øke selvforsyningsgraden. Representantskapet mener en gjennom jordbruksoppgjøret må satse på grøntsektoren over hele landet, og spesielt industriproduksjonen og fellesfunksjoner. For å nå målet om 90 prosent norsk matkorn og høyere norskandel i fôret må hveteproduksjonen styrkes og risikoen reduseres. Gode agronomiske tiltak som drenering og vekstskifte gir økt bærekraft og økt avling. Miljøtiltak som gir økte kostnader må kompenseres.

Sesongen 2023 viste oss med all tydelighet at vi må forberede oss på økt risiko og et mer krevende klima for matproduksjon. Verdens matproduksjon må økes, samtidig estimerer FAO at landbruksproduktiviteten er redusert med 25 prosent som følge av klimaendringene. En differensiert produksjon i hele landet må prioriteres for å sikre en robust selvforsyning.  Det er avgjørende for beredskap, økt selvforsyning og klimatilpasning at vi styrker beredskapslagring av såkorn og såfrø, og øker satsingen på sortsutvikling og utprøving.

Motivere bonden til å drive klimaarbeid.

Klimaavtalen viser at landbruket er en del av løsningen. Jordbruket tar ansvar for klimaløsningene næringen vil gjennomføre for å oppfylle landbrukets del av Norges klimaforpliktelser. Landbrukets klimaplan viser vei for hvordan en samlet næring skal levere på oppdraget uten å redusere bruken av norsk matjord eller animalske produkter og uten å svekke bosetting i distriktene. Myndighetene må satse på et landbruk i bærekraftig utvikling blant annet med tilstrekkelige støtteordninger som og motiverer bonden til å drive klimaarbeid, som metanhemmere i fôr og fossilfrie løsninger.

Mange bønder kjenner på en usikkerhet for framtida. Hvis Stortingsbehandlingen av opptrappingsplan og nytt tallgrunnlag kommer fram til et godt og varig resultat som følges opp i jordbruksforhandlingene, kan denne våren stå igjen som et vendepunkt.

 * Befolkningsundersøkelse gjort av Norstat i uke 5 2024.