Ny fjellov – styrka lokalt selvstyre og inntekter fra statsallmenningene

Publisert 25.06.2018
  • Tips en venn om denne siden

Overlevering av ny fjellov
Høyesterettsdommer Karl Arne Utgård har leda statsallmenningslovutvalget, og overleverte forslag til ny fjellov til landbruks- og matminister Jon Georg Dale fredag. Advokat i Norges Bondelag, Ole Jacob Helmen har også sittet i utvalget.

Norges Bondelag har vært representert i utvalget som har levert forslag til ny fjellov i NOU 2018:11 til landbruks- og matminister Jon Georg Dale. Forslaget skal bli sendt på høring.

I utvalget har landbruksinteressene vært representert ved advokat Ole Jacob Helmen fra Norges Bondelag. Utvalget foreslår å erstatte dagens fjellov og statsallmenningslov med én ny fjellov som regulere bruken og forvaltninga av statsallmenningene. De to styrene som administrerer bruken i dag blir erstattet av ett styre.

Styrker lokalt selvstyre

- I den nye loven blir det lagt opp til å styrke det lokale selvstyret. Fjellstyrene skal etter forslaget ikke kunne bli instruert av statlige organ når de skal styre den jordbrukstilknytta bruken, sier Ole Jacob Helmen, advokat i Norges Bondelag.

- Flertallet foreslår at Statskog ikke lenger skal forvalte skogen i statsallmenningene, men at denne skal skje lokalt av fjellstyret på samme måte som for de andre ressursene i statsallmenningene, og at inntektene fra skogsdriften tilfaller fjellstyret. Flertallet foreslår også at fjellstyrets økonomi styrkes ved at alle andre grunneierinntekter skal deles likt mellom fjellstyret og grunneierfondet i Statsskog, sier Helmen.

Prinsippene for bruksrett skal ligge fast

Ole Jacon Hjelmen er advokat i Norges Bondelag og medlem i utvalget som har levert forslag til ny fjellov. Lovforslaget presiserer at de grunnleggende prinsippene for bruksrett som bønder har i statsallmenningen i dag skal ligge fast, dvs. kunne utnyttes i samsvar med «tida og tilhøva». Dette har vært meget sentralt i utvalgets arbeid, og svært viktig for landbruket. De mest aktuelle bruksrettene er beiteretten, seterretten, retten til tilleggsjord og virkesretten (ta ut skog).

-  Som representant for landbruket har det vært viktig å sikre mulighetene til fortsatt bruk av rettigheter til beiteområder og setrer, tilleggsjord samt lokal forvaltning av hogstretten. Forslaget betyr også at tilleggsjord skal regnes som en bruksrett på linje med andre bruksretter slik at det ikke skal kunne kreves vederlag fra staten for bruk av rettighetene, sier Helmen.

Det er et grunnleggende og prinsipielt spørsmål for våre medlemmer. - Jeg er derfor svært fornøyd med at et så klart flertall står bak dette, understreker Helmen.

Nye bruksmåter del av allmenningsretten

I lovforslaget er det også et flertall for å legge opp til at nye måter å bruke ressursene på tilknytta jordbruksdriften på gården, også skal være en del av allmenningsretten.

-  Det er viktig at allmenningsretten fortsatt er dynamisk, og tar opp i seg nye bruksmåter av ressursene der andre ikke lenger er aktuelle. Det sikrer god utnyttelse som grunnlag for fortsatt jordbruksdrift og bosetting i mange av fjellområdene, herunder også for å kunne nyttes til former for «landbruk pluss». påpeker Ole Jacob Helmen. 

- Jeg er også veldig fornøyd med at en nå har fått samlet og oppdatert allmenningsjussen og det nye fjellstyrets forvaltningsansvar, sier Helmen. - Dette vil lette arbeidet for de som er opptatt av at allmenningsbygdenes ressurser opprettholdes og videreutvikles til bygdenes beste. Disse forslagene sikrer også at en større del av verdiskapingen beholdes lokalt, mener Helmen.

Representasjon i nytt fjellstyre

Når det gjelder representasjon i de nye fjellstyrene går flertallet inn for at det skal være minst to av fem (sju innenfor reindriftsområdene) bruksrettshavere fra jordbruket i fjellstyret. Flertallet viser til at det må være fleksibilitet når det gjelder antall medlemmer med jordbrukstilknytta bruksrett slik at det blir mulig å få representanter fra alle allmenningene som fjellstyret har ansvar for.

- Flertallet foreslår at innflytelsen på valg av de bruksberettigede til fjellstyret styrkes ved at kommunen skal oppnevne representanter som de bruksberettigede selv foreslår fra deres årsmøte, sier Helmen.

Nordland og Troms bør få status som allmenningsområder

Utvalget har fått avgrenset sitt mandat til ikke å behandle Nordland og Troms. Norges Bondelag ønsket en endring av mandatet på dette punktet, men det ble ikke imøtekommet fra departementet.

- Det er langt på overtid at statsallmenningene i Nordland og Troms blir forvaltet etter fjelloven med lokal forvaltning og inntektssikring av ressursene som for statsallmenningene i Sør- og Midt-Norge, sier Helmen.

- Dessuten må også hogstretten bli gjenopprettet både i Nord-Trøndelag, Nordland og Troms. Dette må rettes opp, avslutter Ole Jacob Helmen.

Ole Laurits Lønnum, konsernsjef i Landkreditt

Vil hjelpe tørkerammede bønder

Landkreditt Bank har flere råd til de som frykter de vil slite med framover på grunn av tørken. – Vi vil strekke oss langt for å hjelpe tørkerammede bønder, sier konsernsjef i Landkreditt, Ole Laurits Lønnum.

Lars Petter Bartnes

Jordbruket ber regjeringen om krisepakke

Tørken over store deler av Norge får store konsekvenser for norsk matproduksjon. Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag ber regjeringen om en foreløpig krisepakke for å berge mest mulig av norsk matforsyning.

Halmballer blir verdifullt fôr i år.

Formidling av halm og grovfôr

Felleskjøpet og TINE etablerer nå et felles fagteam for å håndtere henvendelsene i de ulike tjenestene for formidling av grovfôr. Her er en oversikt over hvem som formidler kjøp og salg av grovfôr og halm.

Illustrasjonsbilde gård

Generasjonsskifte på gården

Om sommeren, når yngre generasjoner er hjemme på ferie, blir ofte generasjonsskiftet på gården et diskusjonstema. Vi har samlet nyttig informasjon om odel og overtakelse.

Halmberging. Foto: Åsmund Langeland

Åtte tips om halmpressing

Treskinga er så vidt i gang, og kornbønder oppfordres til å ikke kutte halmen, slik at den kan brukes til fôr. Her er tips som får halmen fra jordet til fôrbrettet.

Landbrukspodden

Har du sjekka ut Landbrukspodden?

Har du lyst på litt landbrukspåfyll mens du ligger på stranda eller sitter på traktoren i sommer? Landbrukspodden er en podcast for deg som er interessert i landbruk, politikk og samfunn, produsert av Norsk Landbrukssamvirke og Norges Bondelag.

Illustrasjonsbilde landskap

Trenger du noen å snakke med?

Tørken og fôrkrisa gir hodebry og bekymringer for mange bønder. Norsk Landbruksrådgivning har rådgivere du kan ta kontakt med dersom bekymringene blir store og du trenger noen å snakke med.

Bartnes og Furuberg

Samordner arbeidet med tørke og fôrkrise

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har i dag blitt enige om å lage en felles kriseorganisering av arbeidet med tørke og fôrmangel, for å få en enda bedre kontakt med medlemmer og myndigheter.

Rundballing på Mustadseter

Viktig informasjon ved import av fôr

Fredag 13. juli åpnes det for tollfri import av høy og halm. Men import av fôr er ikke risikofritt, og og Mattilsynet er bekymra for smitte som kan følge med innførsel av grovfôr.

oppmøte kalnes

Møttes for å diskutere fôrsituasjonen

Flere hundre bønder var til stede på de første informasjonsmøtene Bondelaget og samvirkeorganisasjonene arrangererte i går. Det er planlagt flere møter utover uka.

Tørr åker

Beholder korntilskudd

Nå er høyeste prioritet for bønder i tørkeutsatte områder å sikre nok fôr til dyra. Da kan det komme godt med at LMD klargjør at korn som ikke treskes, men slås til grønnfôr vil beholde arealtilskudd som for korn.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere