Nordiske bønder diskuterer klima, handel og antibiotika

Av Hildegunn Gjengedal,
  • Tips en venn om denne siden

Nordiske bondeleiarar diskuterte nyleg klima på Island.

Klima, handel og antibiotika var tema som var oppe til diskusjon då bondeleiarar frå dei nordiske landa nyleg møttest til sitt årlege møte i Reykjavik. Forventingane på klima er store i alle land, men berre Noreg har konkrete krav om kutt.

Kommunikasjon og omdømmet til bøndene sto sentralt i diskusjonen. Den politiske diskusjonen rundt kjøt og klima er sentralt i alle dei nordiske landa. Kommunikasjonssjef Christian Hüttemeier i det danske bondelaget, Landbrug og Fødevarer hadde klare råd til bondeorganisasjonane då han innleidde på det årlege nordiske bondeleiarmøtet i Reykjavik nyleg.

– Bruk meir følelsar i kommunikasjonen. Sjå på Trump: Han lyg, han er frekk og han eig ikkje skam. Han spelar på følelsar. Vi skal sjølvsagt ikkje lyge, men vi må lære av korleis han presenterer si historie slik at folk høyrer etter, sa Hüttemeier.

Landbrug og Fødevarer meiner dei lukkast godt med å unngå negativ omtale av landbruket i sist valkamp. Dei har lagt mykje ressursar inn i sin kommunikasjon om klima og landbruk, og trekt dette inn som ein topp prioritet siste åra.

- Medlemmene våre har bedt oss om å vere meir på bana i klimasaka, sa leiar Martin Merrild i Landbrug og Fødevarer, som meiner dei kom seint med godt inn i debatten.

Ingen klimakrav i dei andre nordiske landa

Dei danske bøndene har ein ambisjon om at landbruket skal bli klimanøytralt innan 2050. - Løysinga er å produsere meir med mindre. Å utvikle nye metodar for å sikre at matproduksjonen gir eit lite fotavtrykk. Danmark har alle føresetnader for å leie vegen mot klimanøytral matproduksjon, skriv Landbrug og Fødevarer i sin kommunikasjon om temaet.

Landbrug og Fødevarer meiner forventingane er høge, men har førebels ikkje konkrete krav til reduksjonar av klimagassar. Dette såg ut til å vere gjennomgåande for alle dei nordiske organisasjonane, men unntak av Noreg, der landbruket nyleg har inngått ei forpliktande avtale om reduksjon av klimagassar. Nestleiar Bjørn Gimming i Norges Bondelag presenterte den norske klima-avtala.

- Det er jo litt spesielt at berre vi ser ut til å ha konkrete krav om reduksjon i Norden. Dei andre har forventingar og ambisjonar, men ikkje kuttkrav som oss. Det set oss i ein krevande situasjon, seier Bjørn Gimming.

Lars Petter Bartnes, Gudni Johannesson og Bjørn Gimming.

EU-bøndene kritiske til Mercosur-avtale

Den nyleg inngåtte avtala mellom den latin-amerikanske handelsblokka Mercosur og EU var også tema på møtet. EU-bøndene er kritiske til avtala som m.a. ga Mercosur auka marknadstilgang for storfekjøt på 99 000 tonn og kyllingkvote på 180 000 tonn.

- EUs bondeorganisasjonar meiner avtala er ublansert i Mercosurs favør og at ostekvoten inn til Mercosur er liten samanlikna med kjøtkvoten dei får inn til EU. Avtala respekterer kanskje den europeiske konsumenten, men ikkje produsenten, sa Christian Furustam frå den svenske bondelaget LRF.

- Kommisjonen må lære seg å skilje på standardar for å verne om forbrukarane og produksjonsstandardar og vere ærlege på det, sa Furustam.

No blir det planlagt underskriftskampanje og demonstrasjonar mot avtala. Fleire land har også signalisert at dei ikkje vil underteikne avtala.

Viste norsk arbeid for redusert antibiotikabruk

Antibiotikaresistens sto også på dagsordenen, og Synnøve Vatn frå Animalia fortalde om korleis Noreg hadde jobba over lenger tid med å få ned bruken av antibiotika. Ho viste til det viktige samarbeidet mellom styresmakter og næringa, og måten ein t.d. hadde klart å redusere bruken av antibiotika til mastitt.

- Det viktigaste er å ivareta og betre dyrehelsa. Vi må bruke dyrehelseportalen med dokumentasjon og tilbakemeldingar, vere gode på smittevern på garden og nasjonalt og gi rett behandling av dyra, sa Vatn.

Innlegget vakte stor interesse hjå dei andre nordiske landa, som også har temaet høgt på dagsordenen.

Under møtet var det eit eige seminar organisert av dei unge bøndene, der rekruttering og verkemiddel for å få unge inn i næringa stod sentralt. Bjørn Gimming fortalde om dei norske støtteordningane og korleis dei skilde seg frå EU.

- Dette er jo bra, men vi kan ikkje alle flytte til Noreg, avslutta leiaren i svenske LRF ungdommen.

Både Norges Bondelag og Norsk Landbrukssamvirke deltok på møtet som var organisert av Nordiske Bønders Centralforbund (NBC). Neste år skal møtet arrangerast i Noreg.

Kan levere mer melk

Melkekvotene for kumelk øker med fem prosentpoeng for å demme opp for usikkerhet i markedet.

Årsmøtet i Norges Bondelag er utsatt

Styret har vedtatt å utsette representantskapsmøtet og årsmøtet 9.-11. juni. Så snart situasjonen tilsier det, vil det bli vurdert en nytt tidspunkt for gjennomføring av årsmøtet i 2020.

Ny ordning kan gi mer arbeidskraft i landbruket

Regjeringa innfører en ordning som gjør det mer gunstig for permitterte å ta seg jobb i landbruket. – Løsningen kan bidra til at flere ønsker å ta seg arbeid i landbruket, sier Bartnes.

Bondelaget vil bidra til trygg forsyning av mat

- Stortinget har slått fast hvor viktig matforsyningen er for samfunnet. Vi vil samarbeide for å sikre trygg forsyning av mat i den usikre situasjonen vi er i, sier bondelagsleder Bartnes.

Vil innføre «frikort» for permitterte

Våronna står for døren og det er et stort behov for arbeidskraft i landbruket. Nå foreslår Norges Bondelag å innføre et «frikort» slik at permitterte arbeidstakere motiveres til å søke jobb i næringa.

Forlenget oppholdstillatelse i grøntsektoren

Mange som allerede er i arbeid får nå fortsette å jobbe. – Et godt grep for å sikre nødvendig arbeidskraft i grønsektoren, sier leder i Norges Bondelag Lars Petter Bartnes.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
22
april

Styremøte

Landbrukets hus
Tirsdag
26
mai

Styremøte

Landbrukets hus
Tirsdag
26
mai

Styremøte i BS (telefonstyremøte)

Landbrukets hus

Våre samarbeidspartnere