Representanter fra Klima- og miljødepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Norges Bondelag, fylkesråd for klima og miljø i Viken og Miljødirektoratet var til stede. Fra Norges Bondelag holdt blant annet 1. nestleder Egil Chr. Hoen innlegg.

- Norske bønder gjør allerede en god jobb med tanke på avrenning. Ingen bønder er tjent med avrenning av verdifulle næringsstoffer, sier Hoen.

Under hans innlegg fokuserte han på at all arealbruk har en avrenning, både fra skog og dyrka mark. Og at det tar tid å endre praksis på gårdsnivå. Det innebærer både store investeringer og en forandring i driftsopplegget.

- Det er veldig viktig at vi får tiltak som er agronomisk fornuftig, og som bonden ser nytten av, sier Hoen.

Rammen for regionale miiljøtilskudd økte med 185 millioner kroner for 2023. 70 av disse millioner kroner er øremerket mindre avrenning til Oslofjorden. Dette er midler som er viktig at de treffer de gode tiltakene på gårdsnivå.

- Vi er helt avhengige av midler for å treffe de rette tiltakene når det gjelder avrenning i Oslofjorden, sier Hoen.

Har lang erfaring med målretta tiltak

Møtet i dag ble holdt på Bergerud Gård i Østfold. Gården er drevet av fylkesleder i Østfold Bondelag, Ole-Kristian Bergerud. Han har satt i gang flere tiltak for å hindre avrenning.

- Blant annet bruker vi fangvekster og gras på flom- og erosjonsutsatte arealer, noe som har vist seg å være effektivt, sier Bergerud.

Bildet viser tiltakene Ole-Kristian Bergerud gjør på sin gård.

Bergerud forteller at tiltakene han har satt i gang på egen gård koster, og han mener derfor det er viktig at det blir satt av midler til slike tiltak.

- Mitt budskap til regjeringen er at landbruket har jobbet med gode tiltak for å hindre avrenning i mange år, og tiltakene fungerer godt. Det er viktig at vi fortsetter og får lov til å jobbe målrettet med avrenning i Oslofjorden. Til dette trengs det også betydelige midler – gjerne øremerket – til avrenning. På denne måten kan vi få med oss flere på laget, avslutter Bergerud.

Bonden er løsningen

Under besøket var også statssekretær Wenche Westberg fra Landbruks- og matdepartementet. Hun kunne fortelle at helt ferske tall fra høstens søknadsomgang for regionale miljøtiltak viser at arealet med ingen jordarbeiding om høsten i Oslo og Viken økte med 28 prosent fra 2021 til 2022, selv om det har vært en høst med relativt mye høstkorn.

- Dette må vi si er oppsiktsvektende bra. Det var også en bra økning i arealer med direktesådd høstkorn og arealer med fangvekster, fortalte hun.

Videre snakket hun om bonden som løsningen, og ikke problemet.

- Mye av svaret ligger i å jobbe sammen med bøndene. Nettopp derfor legger vi stor vekt på samarbeid, og tilskudd slik at bøndene kan gjøre tiltak tilpasset egen drift, sa hun.