Det nye landbrukskvartalet sett fra vestsiden. Deler av den gamle meieribygningen i forgrunnen. Høybygget i midten er prosjektert til å bli omtrent like høyt som Oslo Plaza - hundre meter høyt. Det skal blant annet romme kontorer og boliger.

Hovedsete for Norges Bondelag og mange andre bondeorganisasjoner ligger i Schweigaardsgate 34 på Grønland i Oslo, en bydel som i dag er kjent for å være en smeltedigel av ulike kulturer.

Området forvalter også en stor del av Oslos meierihistorie. I dette kvartalet har det vært meieridrift siden 1912 med aktiviteter som melkemottak, flasketapperi, smørkjerning og melkeutsalg. I bakgården var det blant annet stallplass til 80 hester og kjerrer som distribuerte melk til byens befolkning inntil bilene overtok.

Bilde fra 1914 i det som i dag er bakgården i landbrukskvartalet. Melkeforsyningens kjørere er klare til å rykke ut med 15 hester og 2 biler.

Norsk profil

Bondetilhørigheten vil også prege kvartalet når det nå fornyes, og første etappe står straks klar. Siden nyttår har nabobygningen til Landbrukets Hus blitt totalrenovert og i oktober flytter Norges Bondelag og de andre organisasjonene inn i Hollendergata 5.

Per Skorge

For Bondelaget har det vært viktig at utbyggingen får en tydelig miljøprofil med energieffektive løsninger, god utnyttelse av arealene, bruk av norske materialer og ikke minst bruk av natur i utformingene.

- Visjonen vår er at dette skal bli byens grønne kvartal som vi åpner opp og inviterer byens befolkning inn til. Vi skal ha en tydelig miljøprofil og folk skal merke at de kommer nærmere landbruket når de tar turen hit, sier generalsekretær Per Skorge i Norges Bondelag.

Nytolkning

Dagens utbygging skal bli en nytolkning av forholdet mellom byen og det produktive omlandet. Visjonen er at dette skal være stedet norske kvalitetsråvarer møter forbrukerne og at nærheten til landbruk, mat og matproduksjon vil gjenspeile seg i tilbudene og aktivitetene i området.

-Det har vært viktig for oss og våre partnere å ha med historien til området videre. Navnet Landbrukskvartalet er med på å forsterke denne historiefortellingen, forklarer Knut Hoff, eiendomssjef og daglig leder i eiendomsselskapet Schweigaards gate 34 as. Sammen med Aspelin Ramm/Vedal står de for utbyggingen av prosjektet

Landbrukskvartalets bakgård/torg - i dag og i framtid. Det er meningen at folk skal bruke plassen.

Følg melken

Arkitektkontoret Transborder Studio vant konkurransen om utformingen av området med sitt forslag «Follow the milk». De har hatt et ønske om at etterlatt inntrykk for Landbrukskvartalet skal være at dette er stedet hvor alle som jobber med landbrukspolitikk, markedsføring av landbrukets produkter, forskning og utvikling skal møtes.

Det nye kvartalet sett fra øst. Området som i dag er nesten lukket skal åpnes opp for byens befolkning. Det laveste bygget i forgrunnen er Hollendergata 5, som i dag blant annet huser Norges Bondelag. I tillegg til næring vil også boliger få en sentral plass i det nye kvartalet. 30 prosent av bygningsmassen på 60.000 kvadratmeter vil bli viet til omtrent 200 boliger. - Det unike ved Landbrukskvartalet er det historiske møte mellom by og land, eller det produktive omlandet og distribusjonen i byen. Det gir stedet identitet, sier prosjektleder og arkitekt Håvard Skarstein hos Transborder Studio.

Grønne lunger, som hager og veksthus integrert i bygninger og lokal småskala matproduksjon på hustak, vil forhåpentligvis også prege kvartalet

- Vi har lansert noen tanker der vi peker på en urban matkultur. Dette kan være ulike konsepter med småskalaproduksjon sammen med serveringssteder. Vi ser også for oss at Landbrukskvartalet kan være stedet for landbruksinnovasjon, enten det dreier seg om mat eller andre produkter. Vi håper Landbrukskvartalet kan bli et slags utstillingsvindu for hva landbruket kan bidra med i det grønne skiftet. Det dreier seg blant annet om at landbruket selv kan være hovedleverandør av fornybare byggematerialer, men også bio-økonomi i bredere forstand, sier Håvard Skarstein hos Transborder Studio.

Rehabilitering og nybygg

Planen i Landbrukskvartalet er ikke å rive alt som er der i dag for deretter å bygge nytt. Enkelte historiske bygninger skal fornyes og rehabiliteres, mens andre vil bli nybygg.  Totalt er det 12 250 kvadratmeter som skal rustes opp. Hotell, barnehage, 200 boliger, høyhus, butikker og restauranter er noe av det man ser for seg skal fylle kvartalet.

Utbygger ønsker at folk skal se at det skjer noe på tomten også under bygging. Derfor har de søkt om en generell åpning av området for publikum mens arbeidet pågår. På den måten kan folk være med å se at kvartalet tar form, slik det var da sammen utbygger sto for byggingen av Vulkan på Grünerløkka i Oslo.

Bildene øverst viser hjørnet mellom Platous Gate og Schweigaards Gate. Da denne bygningen ble tatt i bruk for første gang i 1913 huset det melkeutsalg til Oslos innbyggere og melkeforsyningens administrasjon. I 2016 er det meglere fra Krogsveen som selger boliger på hjørnet her. I framtiden skal denne bygningen omdannes til et "ostehotell".

Vil ta tid

Selve igangsettingen vil ta tid. Plan og Bygningsetaten i Oslo mottok i september i år prosjektet for behandling og godkjenning, noe som pleier å ta omkring tre år. Deretter vil selve utbyggingen ta fem til åtte år selv om markedet i stor grad vil bestemme utbyggingstakten. Totale investeringskostnader er anslått til å være opp mot 2 milliarder kroner.

 -Vi fra landbruket bidrar med tomten, ikke penger. Vi gjør som bønder ellers; utvikler og tar vare på eiendom slik at de er i bedre stand når neste generasjon tar over, sier Knut Hoff og understreker at utbyggingen vil være med på å gi Bondelaget et godt økonomisk fundament for fremtiden.

Landbrukskvartal i utvikling. Til venstre er en tegning av melkeforsyningens meierianlegg etter utvidelsen i 1935. Bildet i midten viser dagens landbrukskvartal, beliggende mellom Bjørvika, Gamlebyen, Grønland og Oslo S. Til høyre kan du se hvordan framtidens landbrukskvartal kan komme til å se ut.

 Fakta:

  • Landbrukskvartalet ligger i bydelen Grønland, øst i Oslo.
  • Bygningsmassen består av sju bygninger som er fra 50 til 100 år gamle, og et bygg fra 2003. Totalt 32 000 kvadratmeter.
  • Meierivirksomheten i Fellesmeieriet ble startet i 1913 og avviklet i 1976.
  • Prosjektet utvikles av Landbrukskvartalet Utvikling AS (nystiftet) eid av Schweigaards gate 34 AS (50%) og VARE AS (50%). Schweigaards gate 34 AS har Norges Bondelag (91%) som hovedaksjonær. VARE AS eies 50/50 av Aspelin Ramm Eiendom AS og Vedal Investor AS.

Foto i denne artikkelen: 

Eldre bilder er hentet fra boken "Hundre års meieridrift i Oslo" av Eivind Wekre, 1971. 

Bilder 2016 er tatt av Ole-Marius Aune Sandmo/Norges Bondelag.

Prosjektbilder av framtidens landbrukskvartal er utarbeidet av Transborder Studios.