Landbruks- og matdepartementet har i dag satt melkekvotene for 2023 etter møte med markedsregulator Tine, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Under møte redegjorde Tine for kumelkleveransene i inneværende år samt prognosene for leveranser og behov kommende kvoteår.

Med utgangspunkt i innmeldt behov fra de uavhengige aktørene, har Tine beregnet et råstoffbehov på 1 375 mill. liter kumelk. Dette er en nedgang på 100 mill. liter fra anslaget for 2022 som ble lagt til grunn for kvotedrøftingene i fjor.  Etter en samlet vurdering har Tine landet på å anbefale et forholdstall på 0,95 for 2023. Norges Bondelag støttet anbefalingen.

Etter pandemien har salget av meieriprodukter gått mye ned. Svekket kjøpekraft bidrar ytterligere til svakere salg. Samtidig er reguleringslagrene bygget opp i løpet av 2022.

Bjørn Gimming, leder Norges Bondelag

Du kan lese Landbruks-og matdepartementet sin sak om melkekvoter 2023 her.

Markedsregulator la vekt på at det er stor usikkerhet på både tilførselen av melk og på etterspørselssiden. Forholdstallene er for 2023 er en reduksjon på fire prosentpoeng sammenlignet med 2022.  

- Etter pandemien har salget av meieriprodukter gått mye ned. Svekket kjøpekraft bidrar ytterligere til svakere salg. Samtidig er reguleringslagrene bygget opp i løpet av 2022. Derfor må dessverre melkekvotene reduseres neste år. Det vil være utfordrende for melkebøndene i en situasjon med sterk kostnadsvekst, sier Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag.

Tines prognose for 2023 bygger på forventet dyretall og avdrått. Avdråttsnivået i 2023 er ventet å gå noe ned, blant annet som følge av variable grovfôravlinger og -kvalitet, samt høye kostnader på kraftfôr.

Uendret kvote for geitemelk

Forholdstallene for geitemelk i 2023 blir 0,95, det samme i 2022. Bondelaget støtter forholdstallet, som er i tråd med markedsregulators anbefaling. Det er en kvoteoppfyllingsgrad på 84,1 prosent som legges til grunn. Tilførselen har falt med om lag 2,5 prosent fra 2021 til 2022. Markedsregulator Tine melder at den innenlandske etterspørselen er redusert i etterkant av pandemien, men kompenseres gjennom forventet økt eksport.

- Vi trenger fortsatt å jobbe med å bruke geitemelka, finne nye måter å bruke den på slik at vi beholder den geiteproduksjonen vi har i landet, sier Bjørn Gimming.