Landbruksbarometeret: Forskjellene mellom landsdelene øker
Dårligere lønnsomhet og behov for investeringer er noen av hovedfunnene i Landbruksbarometeret 2021.
-Det jeg ser er at flere bønder opplever dårlig lønnsomhet og usikre framtidsutsikter. Denne kombinasjonen innvirker på bønders vilje til å satse på drifta – uten framtidstro vil du hverken satse eller ønsker at neste generasjon skal ta over.
Sigrid Hjørnegård, generalsekretær i Norges Bondelag.
Hun ledet presentasjonen av Landbruksbarometeret 2021 under et digitalt frokostseminar mandag 3. april. Den viser stemningen blant gårdbrukerne - hvordan bonden ser på sin nåværende og fremtidige situasjon - og gir en samlet framstilling av norsk landbruks løpende utvikling.
Les hele Landbruksbarometeret 2021 her.
Funnene, basert på svar fra 1128 bønder, viser at forskjellene mellom regionene forsterker seg.
- Sørlandet, Vestlandet og Nord-Norge opplever en stadig tøffere økonomisk akkord, mens tilfredsheten er noe høyere i på Østlandet og Trøndelag. Hovedårsaken til dette er at det er lettere å utvide og å ta i bruk ny arbeidssparende teknologi på de mest lettdrevne områdene, sier Christian Anton Smedshaug, daglig leder hos Agri Analyse som har utført barometeret .
-Har man nådd grensen i disse områdene med å ta ut mulighet for å effektivisere?
-Ja, det er stadig vanskeligere for de resterende bøndene å drive videre jorda til de brukene som blir nedlagt, sier Smedshaug.
Bak barometeret står Agri Analyse, Landkreditt og Norges Bondelag i tillegg til Norsk Landbrukssamvirke, FK Rogaland Agder, Norsk Skogeierforbund og Innovasjon Norge.
Stort behov for investering
Det er særlig storfeproduksjon som har et stort behov for investeringer.
-Utfordringen er at mange bønder opplever at det er for dårlige lønnsomhet og for store utfordringer til å fortsette drifta, sier Smedshaug.
Han peker også på at lønnsomheten i primærleddet ligger vesentlig under en gjennomsnittsinntekt på 590 000 kroner med unntak av fjørfeproduksjon. Det er særlig sau, ammeku og korn som ligger vesentlig under. Økt import bidrar svekker norske matproduksjon på flere vis.
- Mye kan gjøres for å bedre norske markedsandeler som å tilpasse det norske avgiftsregimet, styrke importvernet og senke kostnadene i norsk produksjon. En skikkelig investeringspakke vil senke kostnadene og øke lønnsomheten uten å svekke konkurranseevnen til norsk mat.
Chr. Anton Smedshaug, daglig leder Agri Analyse
Mye å lære av landbrukets innovasjonsvilje
Victor Norman, leder av Distriktsdemografiutvalget og professor emeritus ved Institutt for samfunnsøkonomi, kommenterte på landbrukets betydning for distriktene. Han pekte på et paradoks.
- Ingen norsk næring har hatt større produktivitetsvekts enn landbruket. Dette er samtidig en næring som har vist større innovasjonsevne enn mange – her har andre næringer mye å lære. Selv om landbruket har vært innovative har ikke distriktspolitikken vært det, sa Norman.
I dagens Norge er det ikke jobbene som er knapphetsfaktoren. Det er folkene.
-Landbrukets hovedformål er ikke å skape jobber for folk, men å gjøre småsamfunnene attraktive for folk å bo. Vi trenger noen som jobber med jorda fordi da blir det levende bygder, sa Norman.
Redaktør i avisa Valdres, Hilde Havro, pekte på landbrukets viktige rolle for å ha folk i distriktene.
-Når bonden legger ned drifta og gardsbruka forsvinner blir det færre folk igjen. Det er god distriktspolitikk å ha et landbruk over hele landet, sa Havro. Hun mente investeringer i næringa vil bidra til rekruttering inn i yrket.